SØNDAG, kalk og leppemerker

søndager er utsøkte og fine; lese rolig i Eva Jensens kloke essaysamling, sloss mot dusjens avleiringer, kle meg i lørdagens mintgrønne kjole, hånden mot en stoppeknapp, bena mot asfalt, blande meg med de ventende i avgangshallen, spore takmønstrene i jerbaneoverflaten, vakkert registrere at himmelen hver dag risser inn nye overflater og formasjoner, at bevegelsene kan være forskyvningene og rommet i boken, taket, en samtale i en skittenbrun pub midt på dagen, en kake av falske jordbær, kaffe importert fra brasil, min mor er vakker og gammel som alltid, tråkkede bær skinner terapeutisk på tungen.