Pollensesong parallelt med at Bergen eksploderer i vår og de japanske kirsebærtærne skinner i lilla farvning.
Akkurat nå innelåst i Vaktmesterbolig, prøveforelesning i juni, og juni er rett rundt mursteinshjørnet.
Man må tømme våren for det den er verdt, jordbær druknet i vanilje, hvitvin i skyggen medan Ø febrilsk formgir og redigerer neste Syn&Segn. Leggene er blå, men venter på å bli brune. Det tynneste sommerskjørtet er sortert frem fra min schizofrene garderobe.
Og bak vårklisjeene skumrer det selvsagt av deg, ditt ustadige menneske, eller kanskje ikke deg, men ideen om hundre andre.
Siste ukers samtaler toppes uten konkurranse av en time eller to med Hildegunn Dale på kafé. Hvor ekstatisk man kan bli i kroppen av å samtale om poesi.
Bjørn Aamodt er dessverre død, det er vanskelig å skulle gjengi, og demed redusere, et forfatterskap i avissverte. Men jeg har forsøkt, og fikk uvurderlig god hjelp av mine kilder.
No comments:
Post a Comment