DET ER MANDAG OG TUNGT REGN I GATA

det er mandag, og tungt regn i gata, ikke en dag for provencalske ballerinasko, men jeg forsøker likevel, grått skjørt, og en rød jakke som kanskje ble sydd i 1962 på et slitent loftsrom, eller ute i bakgården, det kan ha vært smalahans eller uker med streif og lykke, jeg vet ikke, jeg vet eksistensen av dette rommet hvor vi har sittet i femhundre timer, musikken har hardnet og stilnet, vi frøs fast i ei linje av dylan, sovna til cohen, eller var det omvendt, var det stillheten, rødvinen på leppene, hender i håret, du trenger simpelthen en å bytte latter med, en å dra med på dans i lørdagsnatta, danse til vi er svarte silhuetter, rein bevegelse, snøflimmer i musikkmørket, til vi glemmer bakrus og oppdragelse, aske og oppvask. kjærleik finnes og varer, forvitrer ikke, ikke som en kalkyle i skrift, opptegnelser på korktavla, mer som et skipstau, mykt festa, derfor strammer det til, rykker, vil ikke fjerne seg fra sitt feste.