En morgen starter med et savn
når du spør om vinden i Hamburg
egentlig var en frostnatt i Oslo,
og jeg ikke kan svare, men husker en barnelatter
som blander seg med lydene i trafikken utenfor,
og eimen av nylagt asfalt, tung luft og betong.
Og jeg tenker at bølger og hjerteslag,
og selve poesiens grunnlag
har tapt mot tida,
og det er ikke mer å se, ingenting å si.
Nils Chr. Moe-Repstad,
2002
No comments:
Post a Comment