rommet flyter i støv

Rommet til J vendte mot gaten, og derfor var vi aldri alene, som om samtalene våre rommet tyngden av dem som passerte, eller lyden av nattbussene på vei ut mot øyene, du hadde øyne av kjølig tivoli, jeg sov den slagrammedes søvn, og sa ingenting om hvor lykkelig jeg var, det var min forbrytelse mens jeg pusta sand mot leppene, og stjal skrøpelig fra dine flimrete drømmer, jeg hadde andres hender og dette rastløse blodet som surkla i oss, jeg eier stemmen din et sted. Det var ikke fotogent.