ET ROM Å SKRIVE PÅ
Du sa du trengte
et rom, en pult, et bord
en dør som kunne låses
fra begge sider
Der satt vi og kodet
i gåter
dette slangeskinnet
eller et helt fortryllende minne
hvert vårt rom
jeg hørte slagene fra din skrivemaskin
din knoklete jazz mot tastene
skjønte du hvordan jeg ble gammel i bokstavene
at jeg ble kvinnen av inntørket hud og skjelvestemme
hun som bare fantes på papiret
du ble underlig og katedralsk
vi var borte i to måneder av gangen
sov i hverandres hender
No comments:
Post a Comment