It doesn´t take a jealous man to write a jealous song

Tilbake i byen, til min indre sankthansfeiring, ovnsbakt laks, pas de feux, to gode venninner og jordbær rundt bordet. Skritt i kroppen, jeg bakset meg inn i terrenget, opp Isdalen, til demningen og Rundemannen, ned til Fløyen hvor en indisk familie begeistra meg, der satt de midt i dette kaos av turisme og turgåere, og merkverdige souvenirer, med store gryter av aluminium og indiske smaker som blanda seg med lukten av vått, skog og endestasjon. Om kvelden var jeg bypike og vandra fra bar til bar, og var passe kokett da vi ble bedt på etterspill, ble forsøkt bært på nachspiel, men lengta hjem til ørsta-søvn. Så klatra vi opp på Ulriken, med søndagssvette og rødme i kroppen, det kosta steg og krafttak, men du så deilig å nå toppen, en mann spilte piano, og vi hadde urtete og frukt i sekken, kontantene gled inn og ble til vaffel med bringebær og krem, og vi satt der vel en time før vi kjørte skummel luftheis ned med en gutt som var like søt og redd som oss. Og jammen så ble det en solo kveldstur på meg også, jeg og Blanche og andre lydelige venner, in my beautiful neighbourhood.