Om det nu är osynligt, så fånga det som snö kristaller kropp

I kveld skal jeg drikke en flaske spansk og rød for å feire Sigrid Sandemose i et øde og herskapelig hus i Salhus, har vært der én gang og spist en fortryllende paella, og omvisning i villa avec ballroom, stue med penislignende tapet, og loft med syltetøylager. I hagen skal Ask Burlefot ha moret seg, begjærslig that is, med ei dame, og jeg er redd jeg kommer til å tenke på deg, bli full og melankolsk og savne, på den kjærlige måten, jeg liker best når du stryker meg bak øret, det er det fineste, men nå er du så langt borte at savnet er større enn navnet eller ansiktet ditt, og det stammer kanskje mer fra meg enn fra deg, jeg veit ikke. Mennesker jeg bryr meg om refererer til deg, og jeg skulle jo ønske jeg var der, lett og lyttende før jeg traff deg i stengetidsnatta, og folk var sure eller fagkritiske, og alt var for tidlig, og nå er det visst altfor sent.