bakenfor kardemommeloven

jeg er egentlig fryktelig trett, gikk fra sen kveldsvakt til morgenvakt, fra fullformat til tabloid, i dag har jeg kjørt som en nyklippa dronning gjennom byen, ut i skyskraper-surburbia hvor jeg har møtt loddefjords største hjerte, fine mennesket som lager jul for alle som vil komme, tiende gangen nå, jeg tørka en hemmelig tåre fra øyekroken, og det var like før jeg skrev og fortalte deg om hva jeg hadde sett

jeg liker stå og vente i kaffekøen på maskinblanda sort espresso, jeg liker å våkne når øynene forveksler morgen med natt, hente tre aviser i postkassa, finne ut hvilken sang, eller hvilket dikt kroppen trenger for å gli inn i dagen, jeg liker bussene som kommer i skyttel, og følelsen det gir meg, jeg liker gå til bokhandelen og stjele en side som minner om deg

i går var jeg en sen nattetime på seveneleven og så menneskelig skrøpelighet vise seg i alle formasjoner, en gatas tjener som betingelsesløst ble kasta ut av kapitalkiosken fordi han ikke hadde sedler i sirlige bunker, eller den stupfulle piken uten tekstiler som forsøkte stjele pengene til en godnavla fyr som spanderte pølse med brød, det forgjengelige viser seg, og forsvinner ikke