and time is just a hunger

Klokka er 22.08 och jag kjenner meg nesten som en nattskiftarbetar, nå begynner dagen, det har vært mørkt utenfor stua siden cirka tre, jeg har lest litt i en knasefin samtale mellom Olav H. Hauge og Eldrid Lunden, liker hvordan hver detalj står ut fra papiret, Olav H. som skrur varmen opp til 600, alt dette som levendegjør, slik at jeg nesten kan si, jeg var der, jeg også, jeg plukka et eple fra hagen til Olav og satte meg på trammen og lot øret feste seg sakte mot nøkkelhullet, og så stod jeg der hele tida og ble kald og varm om hverandre av språket og av hardangerregnet

Har pløyd aviser og kokt blomkålsupppe, og drømt&savna på den måten som bare ettermiddagssøvnen kan fremdrive, lyse lette drømmer, et par oppvåkninger, mellomtilstand par excellence, slukka lyset i stua, skulle lage kino, men filmen var til de grader besmitta med enkleste amerikanske ideologi, toposen En Trussel Utenfra, du vet.. Nå drikker jeg min obligatoriske jobbkaffi, dagen er svart av skodde, men jeg ser mot Vaskerelven-vinduet og konstaterer et bevegelig smil i speilglipen mellom persiennene. Ute er det kveld, vinter og natt på samme tid. Jeg får en melding fra min kollega som kan bekrefte: Ja, jeg er Kongeriket Fusas hoff-fotograf i aften.

walk into the sea

I can walk into the sea
And I can choke away the memories

Do I have to stay alive
Just to keep our dresses white?

You've come to me in dreams
With all the other pretty things
You tell me about a savior
And how his soul goes on forever

And time is just a hunger
It leads itself to nothing
When it finally takes us over
I hope we float away together

Yeah, time's the great destroyer
Leaves every child a bastard
But when it finally takes us over
I hope we float away together

( Low)