regnet stopper ikke, det går over i lyd, i en metaforisk konstant, som i et fossisk univers, og det går på søvnen løs, jeg legger meg i minnelig tid, sluker mange sider av Frobenius sin Teori og praksis, men klasker til den syngende telefonen når den klinger halv åtte, umulig å stå opp, selv til brie, cheddar og noe hvitløksaktig godt

treffer m og hh på den blå steinen, og vi trasker mot vågen, kvinner i forskning intervjuer oss, og jeg blir så ekstatisk av dette, av å røske i kjernen av kjønnsproblematikken, så fint å få snakke om dette, at ordene skrives ned, og snart publiseres, at arbeidet blir sett, og jeg har ikke svaret, kjære dresskledde lingvist som skriker til meg at det ikke finnes strukturelle holdnigner, bare individuelle, men jeg har trua på at dette må vi snakkes om!

jeg har kaffi i hånda i en rød kopp, og en nyinnkjøpt skinnjakke som må være tegna av platon, og jeg skal gå til kafeen, skrive et referat for regnet , for lyden, for alt det som mangler