Oh, søvnhjarte, ven av meg.
Jeg legger meg i minnelig tid, en søvn etter forskriftene, lese litt om Edward Hoppers malerier, noen få linjer i Hamsuns Mysterier før søvnen tikker inn, taktfast som en mikroskopisk død, og jeg sover etter søvnbiologens gyldne bibel, våkner bare 05.40 og tror at verden har startet ( så redd for å gå glipp av dette) Så sovner man som betong, som et fast byggverk, og sover tolvtimer i strekk, og man føler seg mer i slekt med dyrene enn menneskene
Mørket gynger utenfor, kryper inn i kroppen og brer seg utover, det er da man griper fatt i noe utenfor, en naiv tiltro til tingene, veggene som omgir mine atten kvadratmetre, kaffikoppen fylt av perfekt blandet espresso og kokvarm melk.
Alt glir over hver gang kroppen gjemmer seg i klor
No comments:
Post a Comment