Ti teser om tangering

fingrene, kroppens sensoriske ytterpunkter, kalde antikjærtegn mot et frossent sykkelstyre av stål. det føles som tilfeldighetenes triumf hver gang veibanen kan passeres glatt, men likevel med et helt legeme mot slutten av kalfarveien og begynnelsen av tettbygde kapitalstrøk. novemberregnet skiller sjelden mellom den ytre og indre verden, ofte er søvnen det tryggeste sted å være, gjemt mellom absurde drømmer og fortid som presser seg frem i forvandlede bilder. noe unndrar seg fortolkningen, andre bilder trenger ingen fortolkning i sin klare avbildning.

jeg har sett dokumentarist olins "ungdommens råskap", og det river i hjertet at det finnes lærere der uten så fritatt fra menneskelig innsikt, og med så stor makt av sarte enkeltindivider i sin mest påvirkningspregede tid.

jeg sluker antipensum for tiden. dag solstads "ellevte roman, bok atten" gikk i et eneste jafs, og anbefales i kjær solstadstil. jeg har også tatt fatt på espen stuelands eneste roman, samt don de lillo: "the bodyartist". meldingen fra ubb om at brit bildøens roman nå kan avhentes er så kjærkommen at den nesten gir denne fredag valør. en ting er sikkert, hjemmekontor i sengen med adornolektyre kan for n´te gang avskrives som særs unyttig.

jeg har fått meg ny, personlig papirdagbok. men jeg skriver bare papirspråk.

Den övergivna trädgården

I dag står kyligt sol
över trädgården
En kvinna är död
Hennes små ben och ägodelar
ligger spidda
i gräs

Sä blåser det upp
Och hännes kläming
står
i ljuset

Ann Jäderlund ( dikter 1984-2000)

( avskrevet med karakteristisk togskrift fra guris bok, et sted mellom bergen og vatnahalsen)