det fins ingen jungel i oslo
i en by av lys og glass
prøver jeg å huske hvem du er
det prøvde jeg, det prøver jeg
men du er for vag
du er en jungelskygge
metroens grønne øyenstikker
du er snart fire-fem år gammel
du er født i januar
du leker på et kveldsblått Legoteppe
du har ingen kamerat
du har ikke begynt på skolen
du har aldri begynt på noe i hele ditt liv men
se denne skyggen
i et vindu eller mot en murvegg, når andre sover
puster vi asynkront, ubåtstille i Stockholmsnatten
bakgården vår skinner, bare svak flapring i en presenning
Av Una Eskilsson
( eller en venn med psevdonym..)
6 comments:
shit. jeg trodde jeg hadde kvitta meg med det søplediktet for fire år siden...og hvis DET diktet er bra, så kan rompa mi tygge tyggis.
smil.
stiller du min litterære bedømmelsesevne under tvil?
-s
akkurat i dette tifellet: ja. men la det være sagt at jeg stiller mine litterære evner under tvil, også - men - dette er lenge siden, heldigvis.
det har i alle fall gjort årelangt poetisk innhogg hos meg.
it s raining i bergen, men æ har kjørt tog, og må derfor smile
-silje
det er fint i Oslo.
Fint i Drøbak også.
Post a Comment