Tuesday, December 12, 2006

II

ryggen din når du arbeider i rommet / neve for neve bygget noen huset, forskalte veggene, tegnet opp rommene etter noter, la strie på veggene, fylte gulvene med furu, glemte tømmermannens kjærlighetsbrev, ordene ligner størknet sement, utydelig som et regnestykke der i kjøkkens midte / jeg ser håret hennes mildt flagrende, hvordan hun puster det bort i kjøkkenets brå hete mens det damper fra bakerovnen og muskelkraften presses utover bordet og det lukter jul eller juli, vi er utenfor årstider, kjevlen presser flat materien som er deig som skal formes, stivne, fortæres / eller det er paris og en forsinket bryllupsreise, vi er ikke en gang sikret gjennom det performative språket, ler du når du forteller dette, at du ikke kan huske ordet du utstøtte, at det er ugjendrivelig som når vi går i gatene, og de vakre arrondissementene ikke teller, og det lukter ikke urin her oppe på overflaten, er det sansingen, språket som bedrar deg, kan jeg la være å legge meg på minne: rusten fra vielsen / du har foie gras på leppene, en stille restaurant det er minutter og timer før dukene trekkes av bordene nå er bestikket kjølig og isende mot ganen, hva om jeg føder et barn som ikke ligner oss, jeg tørker bort de siste restene av gåsefett fra leppenes overflate, fjerner en erindring fra rommet, dette er også den første øvelse i utholdenhet, spenne kroppen fast til den harde sengegavlen /,alle sengene, rommene, det kalde metallet fra låsesmedens ferske arbeid, stirre inn i tapetmønster til det danner struktur i drømmene, kjenne metrovognene hamre under jorda, kroppens feiltakelse, du brer deg utover /

det kan sies så prosaisk / kjøpe huset på landet i gresset i byen ved sjøen utkanten av minnet / spenne muskeltrådene rundt stålbørsten, kjenne lukten av tjære, tyrirøtter brent i hulrom i jorden / fotografere arbeidet, dokumentere skapelsen, hvert møbel, hver ting som passerer dørkarmen / hver søndag vekke deg for å ta metroen, bussen eller bilen til loppemarkedet / de hjemløse synger i gatene / skolebarna har korpsuniformer på / vi svetter, eldes og slåss / vi leser bøker høyt for hverandre gror inn i hverandres familier/ huset er bedre enn oss, fast, stødig, uten ornamenter, truet av sollyset

(...)

7 comments:

Moon said...

Meira, meira!

Anonymous said...

JA - mer, men mindre! når du har så mye SPRÅK i deg, i det du skriver, i hver linje, drukner de fine små tingene! grrr! Silje! du gjemmer deg bak språket, men poenget er at du må vise deg der. det er verken ment som pekefinger eller kritikk, det er ment som et vennlig dytt i siden. jeg skulle gjerne sett deg skrive en tekst der du sier det du egentlig vil si når du skriver om avenyer og erindringer og materie, jeg vil se hva som er inne i rommene du bor i, hva som er på innsida, vis oss rommet i deg.

- lsk

Anonymous said...

sannheten er dessverre at jeg ikke vet om jeg kan noe annet og bedre!
Men tusen takk for innspill, jeg setter stor pris på ordene!

-s

Anonymous said...

men jeg mener ikke bedre, men at du viser tydeligere det du vil si, for det skinner gjennom iblant, i små drypp. og da er det veldig fint. veldig.

-lsk

mariamia said...

Silje!

Julemusikk og heiarop fra rommet i Oslo

!!!

Anonymous said...

Det jeg vil si, har jeg jo skrevet;)
En annen ting er at det er fryktelig komprimert, en slags roman i stikkordsform, og kanskje har jeg en redsel for det tilsynelatende enkle, jeg er rett og slett ikke god på det, skal legge meg i trening, man vil jo helst skrive mer enn en side..

Anonymous said...

:)

-lsk