Monday, February 27, 2006

Se, snø.

Det snør ute, snør gjennom nettene i St. Germain de Pres, over knoklene, prestekragene, mine hyttekalde knyttnever, det snør over fotografiene, papirene, og skrivemaskinen som knuste mot asfalten, det snør over blikket ditt, over tiggerens hender, ansiktet ditt etter hvitvin og gyngende savn. Se, som snøen legger seg mellom, som den oppløser, som den fortærer og gjør levende i selvsamme minste krystall, det snør gjennom tiden, skriften, sprengte blodkar og melken som surner og forfaller på kjøkkenbenken. Se, hvor alt hva som har glidd forbi øynene, faller stillfarent ned, som snø, som krystall, som regn, maskekledd nedbør, snør gjennom smilet, snør gjennom min tynne, tynne tanke.

2 comments:

Pocahontas said...

Hallå där i snön.......Stockholm är en stad i snö just nu; det känns nästan som att bo i en igloo.
Allt så vackert vitt och med dämpade storstadsljud.

Men jag har sett solen idag -så under snön ligger våren som ett frö.... jag längtar.

glassdråpe said...

HEJ!
hei fra københavnerkulde, en bergenspike i midlertidig eksil, høgst frivillig sådan, "vackert vitt, dämpade storstadsljud", fint skrevet og tenkt. Ja, våren, hvor er den, jeg så en krokus som bante seg vei, opp fra snøen og frostlagt tivoli, likeved en kopi av Rodins Tenkeren, Grublæren het den naturligvis her. Vår kommer.

S.