Sitter i den røde sofaen, bena på bordet, krokan-is og kaffe, det er Martha som synger fra stuen, og det er Rune Christiansens fine roman Intimiteten i fanget, det er kulden under føttene, isen i magen, og et halvfalskt lys fra skrivebordet. Et bilde av Nicolas de Stael på veggen, nyvaskede håndklær i en tøyball. Jeg har gjort et ærlig dagsverk, lest kapitler på Universitetet, karret meg opp til Fløyen, svømt en halvtime og laget en pai som nå står halvspist og delt på midten. Nå her på rommet, en glassommerfugl vibrerer i gardinene, vi dro ikke for i dag, dagslyset kiler i kroppen, alt er passelig mørklagt, det burde finnes flere ord for dette.
Og så er det Solstad på tv, og så er det Rune Christiansen igjen.
No comments:
Post a Comment