Sunday, July 24, 2005

fejkad feriekoloni

brente hudceller i irregulære, nærmest patetiske mønstre dekker ryggen. i går kom sommeren som et konsentrat, de avbøyde gresstråene, flasken med vann, bøkene spredt rundt i gresset, og den gryende rødfargen som svinger seg rundt kroppen lik et sirkusteppe, intens smerte hver gang dusjstrålen treffer dette brennbare.

fredagen var perfekt, var den ikke? hvitløkspregede reker, fingermat i alle varianter, musikken, menneskene, fjellene og solen bak verandaen, de små stearinflammene, våre mikroskopiske signaler til byen nedenfor

oppvasken vokser, slik sluket på badet er tett av dusjekskrementer, hår i alle lengder, og det tetter seg til, og jeg er passiv som et trassig barn som endelig har fått lov til å leve uten de kjedelige kategoriene, dagens stengetid, plikter til minimal belønning, bare lar det vokse, bare lar det gro, i pur barnslighet

du sender noen ord fra london, fra sharm el-sjeikh, og det er egentlig alt som fyller denne helgen

2 comments:

stina said...

ville ikke vært der. i egypt, altså. men det er vel det samme hvor man er. sånn sett.
hei, silje.
jeg vil til bergen.
kan jeg få tilbake livet mitt, takk? kopervik spiser meg opp, blir aldri mett. jeg vil til kaigaten.
kyss.

glassdråpe said...

jeg tror han liker seg, forstått på rett måte, har tross alt bodd i landet.

kjøttetende kopervik kan du vel forlate, oval weekend i kaigaten?

klem

p.s. pent bilete.