avsagde notater

( TING ( JEG) KUNNE FORTALT DEG, OG SOM BARE LÅ DER PÅ TUNGA (SOM EI KORSIKANSK DRUE) SOM EI PERLE, SOM kjølig amfetamin)
What is the meaning of life? That was all – a simple question; one tended to close in on one with years. The great revelation had never come. The great revelation perhaps did never come. Instead there were little daily miracles, illuminations, matches struck unexpectedly in the dark, her has one. This, that, and the other, herself and Charles Tansley and the breaking wave, Mrs Ramsley bringing them together. Mrs Ramsley making of the moment something permanent (..) this was of the nature of revelation. In the midst of chaos, there was shape.

-Dette er en av de fineste, klareste tekstpassasjene i To the lighthouse

Notat2 ( For Mona)
Jeg liker vekten på hverdagens små bestanddeler her; sauens hvithet, tannbørstens rødhet, observasjoner med rest i den russiske fine formalismen, hvorfor skulle ikke kunsten være sansingen av hverdagen. Det er her Woolf vinner mitt terreng. Totalt. I spennet mellom hvedagens sjokk og magi. Det er jo der vi befinner oss, usikkert dansende langs denne syltynne tråden. Stol og ekstase.

Notat3 Tyngden av snø
Rommet har platespiller, skråvendte vegger, et bord, en stol, søvn, jeg oversetter en linje fra fransk, jeg har søkt friheten ( fritt etter hukommelsen). En replikk kunne være: du bare driver gjennom døgnene. Jeg har lest tusen bøker og lærte meg å danse gjennom Friundervisningen. Du har svakhet og ekstase, og ei vinylplate fra 1962. Jeg tar vakter i en annens liv. Lærer meg å sove hennes søvn. Et annet sted sier Gro Dahle om boka si "som å være overlatt til hverandres brutalitet, på ferie, i ei hytte.
(Klatrer jeg helt opp, og ut takvinduet nå, vil du forveksle meg med ei spansk sirkusslange)