what is new? sorgsolen skinner, lesesalen ligner et gangsterparadis, jeg leser om edderkoppen, om hengemyren og alt det andre du har skrevet, og gyldne linjer som ”dødens stillhet/ sliper våre ord/ og knaser dem til støv – Og du tror det kanskje ikke, men jeg hadde ansiktet ditt i ryggen, det kostet meg dyrt å slå en linje, alfabetisere frem ei setning, uten at den skulle bli flat, og skjule min indre agenda, kall det nysgjerrighet i blodet, kroppens appetitt, eller bare mange års evne til å skjelne ansikter i mengden, jeg har ikke pil og bue, eller krittede formler på ei grønntavle, jeg har bare mørkeblå ugleøyne, ikke som lystavler på flyplasser, eller enebarn i taus lek med seg selv, ikke den type beskjed, og på kjøleskapet, kan vi stave dette: det er feil at når du sover, så er du et sted nærmere døden, et ikke-sted, ja vel, men likefullt, reversibelt levende.