arktisk

Og jeg tror at alt har lagt seg til ro, derfor legger jeg beina på bordet og tillater meg selv å surne i ørelappstolen, Christophe Dufosses prosa foran øynene, noe stjålent og vakkert innover i ørene, det er lov å legge seg igjen, selv om huset er tømt for eksamenslesende, det er lov å ta med seg den blå myke, Johannesens utvalgte, lese og sovne, mens oljeovnen gjør alt litt mindre arktisk.