1222 Finse

Snøstillfarne Susanna & Magical Orchestra spiller på Finsejazz, og jeg tror ikke det finnes noe annet i verden jeg heller vil enn å møtes der, hotellet er fullt, vi kan låne en lavvo, bygge iglo, være eskimoer, la de gjennomalkoholiserte kroppene våre henge i baren, ha lepper tunge av rødvin, seine netter, øynene henger bare til pynt, de er lukket og låste, det er januarkveld, siste januar, en ruin, en rest, årets begynnelse, noens slutt. Jeg hvisker, glem det jeg skrev om bøkene jeg leser om kvelden, jeg kritter meg gjennom verdenskartet, hører på en annens fortelling om fire måneder gjennom indiske byer, sykehus, og jeg kjenner på trangen til å låse ned alt jeg har her, ansiktene, rommene, berøringene, avhandlingen, la alt sorteres, krympes. la meg vite om du er av dem som forvitrer, som får lepper av stein, more-nemateriale, som knuses mot tiden, eller som alltid vil være en forlatt høyde over havet.