Dokumentar med sminke

Ivo de Figueiredo
"Mysteriet Ingeborg Køber"
Dokumentar
Aschehoug

Sjangerforvirret prosjekt

Historiker Ivo de Figueiredo har skrevet en dokumentar som for tiden er høyaktuell i lys
av debatten om prinsesses Mãrthas angivelige kontakt med døde. "Mysteriet Ingeborg Køber"
handler om kvinnen fra Fredrikstad som på 1930-tallet var et av Nord-Europas mest kjente spiritistmedier.
Figueiredo bruker mye tid på å dokumentere Købers såkalte "sansefabrikk" og har gjort et svært grundig og etterrettelig
forarbeid, noe hans doktorgradslange kildeliste bakerst i boken bevitner. Likevel er jeg ikke overbevist om at prosjektet
er vellykket.
Den dramaturgiske listen høyt når leseren loves "En sann historie om spiritsme, kjærlighet og et
mulig mord". Leseren får inntrykk av at Figueriedo tar på seg kriminalforfatterens tweedfrakk og lupe for å vende på steinene
som skjuler mennesket "Ingeborg Køber". Dokumentarens sentrale motor er nemlig en pikant drukningsulykke. Købers
far, Ludvig Dahl, dør i august 1934 med datteren Ingeborg som eneste vitne. Senere kommer det fram at dødsfallet var varslet, og at medisinske rapporter fastslår at byfogd Dahl har skader som tilsier maktmisbruk før døden inntraff. Datteren blir senere arrestert, mistenkt for
medvirkning og rettsdramaet ble en farsott i landets aviser på grunn av familiens status som spiritister. Rettsdramaet henlegges imidlertid.Figueiredos olympiske ambisjon med boka er å svare på hvem Ingeborg Køber egentlig var, og ikke minst finne "sannheten" om hva som egentlig skjedde for 76 år siden. Imidlertid mener jeg at boken mangler den fremdrift og spenning som utloves. Det blir etterhvert trettende å lese både alle utdragene fra seanseprotokollene som levendegjør Ingeborg Købers kontakt med de døde. Også den møysommelige dokumentasjonen av rettsprosessen gjør at etterrettligheten ettervhert går på bekostning av lesegleden. Ikke minst tværes farens mistenkelige død ut som et stort narrativt poeng uten at romanen gir de svar den lover, selv om historikeren lanserer noen egne teorier. Valget av fortellerstemme er høyst problematisk. Historikeren gjengir motstandsløst fra seanseprotokollene og forteller om brødrenes skolegang i det hinsidige som om det var en vedtatt sannhet at himmelen finnes og holder norsk grunnskole.
"Hekseprosessen" mot Køber i rettsalen fremstilles som om Figureido var henne beste venn og ikke en nøytral biograf.
I sum sitter jeg igjen med å ha lest en nokså tørr dokumentar forkledd som underholdende kriminal.
SILJE STAVRUM NOREVIK