Rød koffert

Og igjen våkner du brått etter en krøkkete søvn, optikeren stirrer deg dypt inn i øyne, danser nesten rundt deg, og det er så rart at du må le, etterpå ser du yndlingsforfatteren din sitte i kjøpesenterets midte og klapre aggressivt på en datamaskin, det er en av disse kafebarene som kan angripes fra alle kanter, men jo, tenker du, det er noe fint ved at han sitter der i den absolutte offentlighet, og klaprer på en mail, tar du rulletrappene seks etasjer opp, kan du betrakte ham fra et olympisk perspektiv.
Og så er det svømmingen, og livet under vann, og det er slik du får tak på denne dagen, alle dager, selv nettene. Byen er så mikroskopisk at idet du ringer en venn, ser du ham femten meter foran deg, og så lunsjer dere på en stamcafe, og så går du innom jobben, sender en mail hit og dit, glir ytterligere inn i dagen, tar grep, tenker på den røde koffer-ten du snart skal kjøpe, for i morgen, før byen har våknet, skal du forlate, du skal gå i frossen natt, nedover den kjølige asfalten for å nå den aller første flybussen, for å dra til en by du vil bebo