jeg rekker ikke flyet, jeg har sittet utenfor Café Sør med B, og det tar til å regne, vi flytter oss inn, og hun likte det jeg sa om å ønske seg noe større enn hverdagen, noe jeg sa dagen før jeg reiste, vi hadde en fantastisk kveld rundt kjøkkenbordet, vi lo vår beste latter, og drakk en chilensk rødvin, nå eller da var det søndag, det var i går, og jeg gikk tur i maridalen, jeg så S klatre på ruinene, og jeg lekte med krøllene til St, det var en helt perfekt søndag, stå opp halv åtte, lytte etter barnelyder
Jeg venter på flyplassen, jeg får en ny billett, jeg finner Saramagos Beleiringen av Portugal på lufthavn-bokhandelen, en av avisene dikter "du krangler som dine foreldre", jeg lander lett i Bergen, det er noen som venter på meg, en som har bilen full av druer, ost, egg, pølser og ubesvarte brev.
Og på kontoret i dag da jeg våknet; Tomas Espedals gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. En gave.
Jeg har hengt klær på snora. Jeg har sovet blant syv bøker langs en linje ved sengekanten. Det er her jeg har mine beste stunder.
No comments:
Post a Comment