Hvar, Kroatia

I dag har jeg leid sykkel, etter tips fra R, det er saa varmt her at man trenger vind i haaret, og ikke minst bevegelse i kropp og rom, jeg hadde spist min beste frokost paa Cafe Pjaca, adressert postkort til Mohlenpris, Hoyanger og Son Eldresenter, lest ei novelle av Woolf der ved bergene hvor vannet var paa sitt mest turkise, jeg bannet nesten da jeg glemte snorkleutstyret og badeskoene mot kraakeboller og skjell, jeg har sett tusen fiskestimer under havoverflaten, og det finnes ikke noe mer fredelig enn det. Saa ble jeg trett av sola og en kropp som kontinuerlig skinner i svette, og fant et mikroskopisk firma som leier ut sykler for 20 kuna per time. Den rimelige prisen harmonerte perfekt med de skjoere bremsene, jeg var ikke uten angst mens motoriserte kjoeretoey i alle stoerrelser suste forbi paa hovedveien, tidvis var det vanskelig aa skille den massive lyden fra kroatiske braakete gresshopper og min hvinende sykkel, og andre ganger hoertes det ut som sykkelens indre maskineri var eksterne lyder, kroppen kokte i asfaltvarmen, men jeg hadde vind i haaret og tankene, og kom paa hils med de andre syklende, og angret kanskje bittelitt paa at jeg ikke ennaa har lappen, Karen Blixen har jo foreskrevet viktigheten av sertifikat og kort haar.

I morgen skal vi forlate vaar lille leilighet med 70-talls interior og botanisk hage paa altanen for havnebyen Split. I alle fall dersom vaar lille landlord, en prof de sport, snarest kommer tilbake med passport. Den lille udugelige guideboken beretter hvordan gjoere Split paa 24 timer, og det er vel cirka det vi har til disposisjon, i reiseskildringens sminkede spraak, er vi lovet utekino til lyden av sirisser, samtidig skulle Hvar lukte av lavendel, kaffe (!) og annet.