Kanskje er dette det nærmeste vi kommer

jeg suser rundt i de asfaltvarme gatene, bevegelsene overtrukket av sola og ansiktet i salte perler, det er gjerne ikke særlig vakkert, men det er nå slik kroppen ter seg, det er ikke fest for tida, det er sene vakter om kvelden, og kanskje en kopp kakao etter jobb, eller var det kjærlige porselenet mot andres lepper, og jeg ble halvt avspist med en liten porsjon jegergryte, jeg låner ei diktsamling som egentlig skjuler fem andre, og jeg sitter på festplassen, mens sola trofast brenner i ryggen, og det er ikke akkurat bensin i blodet, men kanskje et lite karrig øyeblikk av lykke likevel?