Tuesday, June 13, 2006

rommet flyter i støv

Rommet til J vendte mot gaten, og derfor var vi aldri alene, som om samtalene våre rommet tyngden av dem som passerte, eller lyden av nattbussene på vei ut mot øyene, du hadde øyne av kjølig tivoli, jeg sov den slagrammedes søvn, og sa ingenting om hvor lykkelig jeg var, det var min forbrytelse mens jeg pusta sand mot leppene, og stjal skrøpelig fra dine flimrete drømmer, jeg hadde andres hender og dette rastløse blodet som surkla i oss, jeg eier stemmen din et sted. Det var ikke fotogent.

2 comments:

Anonymous said...

Fint, fint, fint, jeg kommer ikke på et bedre adjektiv, så det får holde.

Silje said...

takk, takk, takk, jeg kommer ikke på noe bedre selv, jeg er innelåst i et glassbur, for å skrive eksamen, og se hva som kommer, jeg trøster meg med rune christiansens dikt, de hjelper, om de er tunge, eller lette, det hjelper å begrave seg selv i tusen dikt, og få en innsikt i hva som teller. Let Them Eat Cake. Også.
(silje)