På senvinteren, en god stund før A ble født, booket vi tur til Antibes langs Côte d´Azur i Frankrike. Frankrike har faktisk vært vårt ferieland i tre år på rad nå. Men denne gang har vi leid leilighet, og ikke hus med basseng som de to foregående årene. Byen svarer til forventningene, vårt krypinn er i den turisttunge gamlebyen. Nede på hjørnet ligger bakeren som forsyner oss med ferskt brød til frokost og altfor mange croissanter for en vordende junibrud.
Vi har allerede hisset på oss naboene i oppgangen ved å sette fra oss to vogner i oppgangen, og franskmenn kan være ganske så hissige, vi bor tross alt i fjerde etasje med svært bratte trapper, og det er vanskelig nok å få med seg barna og loffen under armen, og vi hadde fått beskjed om at vogner kunne stå i inngangen. Ellers er vi også naboer med en skjønn italiensk dame som heldigvis ikke krisemaksimerte at vi satte fra oss utstyr i oppgangen ( nå sammenbrettet!)
Vi skal være her i 21 dager, den lengste ferien jeg har hatt siden min kusine og jeg en gang gjorde Italia på langs og avrunda med en uke på Korsika. Det fine med dette er at det er ingenting som virkelig haster, vi kan finne ut av alt etter hvert og må ikke haste rundt som japanske turister for å få med oss hver severdighet. Ulempen er at vi kanskje har vært litt trege med å komme oss ut døra. Derfor sto vi i dag tidlig opp, kjøpte med oss frokost og gikk til en lekeplass som ligger rett ved sjøen. Det var en fantastisk utsikt å se den solglitrende sjøen med båter mens man fortærte sin baguett. Og så er det noe helt spesielt med å oppleve byen i det den våkner, før turistene fyller kafeene, før man går i trengsel, før sola står så høyt på himmelen at svetteperler svir i panna. Må gjentas!
( "Nomaden" - en fin fin skulptur ytterst på en pir i havna. Består av bokstaver og av og til av barn som klatrer på innsiden)
No comments:
Post a Comment