Monday, April 26, 2010

Do-lektyre

Finn Kalvik
"Uten skam og mening "
- en liten oppsummering
Humoristiske erindringer
Illustrert av Eldar Vågan

Aschehoug

Ingen kjendisrett å utgi bøker


41 år etter at han debuterte som visesanger er Finn Kalvik aktuell med det som offisielt må betegnes som hans "litterære debut", men jeg kjenner en viss vegring ved å karakterisere boken "Uten skam og mening" som skjønnlitteratur, for her skorter det på
kvalitet og fortellerevne.
Gjennom den 102 sider lange boken, lo jeg ikke en eneste gang, og når forlaget sjangerfester
boken som "humoristiske erindringer", bør vel boken frembringe selv en surmaget kritikers ufrivillige humring? Riktignok har Kalvik enkelte morsomme vendinger, som med faren som har Jussi Bjørling som forbilde og som synger arier så kraftige at varmtvannstanken
vrenger seg. Svakheten ved Finn Kalviks fortellerstil er imidlertid at leseren bombarderes med bilde på bilde. Det er ikke måte på hvor
mange sammeligninger og metaforer som kombineres i ett og samme avsnitt - med det resultat at det går inflasjon i det billedrike språket
og hvert enkeltstående bilde mister sin opphavelige effekt. I en av historiene ser han både ut som en "styrtrik middelaldrende dverg fra Midtøsten",
samtidig som han i neste linje "løp omkring som en reinkarnert mumie innimellom beina på de voksne".
Til norskeksamen i tiende klasse er ett av kompetansekravene at man skal kunne skrive en tekst med "klar og formålstjenlig struktur". Hva som er en formålstjenlig struktur er selvsagt diskutabelt, men også her mener jeg at Kalvik svikter som skribent på et helt elementært nivå.
Ofte leder ikke barndomsskildringene til noe tydelig sluttpoeng, historiene fremstår mer som famlende forsøk på fortelling uten en klar plotlinje.
I tillegg er historiene på innholdsplanet rent patetiske, blant annet Kalviks flaue forsøk på å skildre scenarier fra puberteten: "Tenk deg å sitte
og dra skinntrombona med høyre, mens du febrilsk blar i ei pornoblekke med venstre, og plutselig er ´a der, dama du har drømt om å forføre helt
siden første gangen du fikk kjilen". Mest urovekkende er det likevel at han på siste side
"røper" at han er i gang med bok nummer to.
SILJE STAVRUM NOREVIK

4 comments:

Kasiopeiia said...

Ja, skal vi egentlig lese på do?

Silje said...

:) kan nok være et bra sted å lese, så har muligens ikke bare negative konnotasjoner.

Nils J said...

"Illustrert av Eldar Vågan" var det som gjorde meg mest interessert her.

Og så ikke et ord om det i anmeldelsen?!?

Silje said...

Beklager, Nils, ble visst for opptatt av å dissekkere teksten..