Glimrende essays

Tor Eystein Øverås
"Livet!Litteraturen!
Essays Gyldendal


56 artikler samlet i en bok kan synes overveldende for de fleste av oss, vi har jo tross alt våre jobber å skjøtte, våre kjærester å oppdra og så videre. Men å lese Tor Eystein Øverås sin essaysamling oppleves mer som en fest enn som en plikt. Som leser er Øverås både morsom, lærd, ubehøvlet og frekk på samme tid. Man får rett og slett lyst å møte forfatteren for å diskutere en bok eller film med ham over en øl. Men siden Øverås er bosatt i Berlin, nøyer vi oss med boken denne gang.

Kort skissert byr boken på 56 kortere artikler om forskjellige forfattere som Øverås har latt seg besnære og (sjeldnere) forarge av. Artiklene er i hovedsak basert på publiserte anmeldelser i Morgenbladet og Klassekampen, men la dere ikke lure - Øverås skriver ikke anmeldelser av den lærebokaktige formen (først referat, så vurdering og dom). Snarere velger han sine egne mer snirklete innganger, og trekker ofte inn personlige betraktninger, eksempelvis oppveksten i Bodø, men uten å ta skrittet over i privatsfæren.

I dette koret av tekster er det noen momenter som klinger igjen. Allerede tittelen «Livet! Litteraturen!» gir hentydninger til Øverås' hovedanliggende - å betrakte livet og litteraturen som to likeverdige størrelser som gjensidig påvirker hverandre, i motsetning til det å strengt lese teksten som avgrenset tekst og holde biografi, geografi og forfatterens liv utenfor. «Skill livet fra litteraturen, og litteraturen fra livet, og du er død som forfatter. Men fortvil ikke: Du får jobb som professor»! skriver Øverås frekt og freidig i et av essayene. Også de to utropstegnene i den korte tittelen er toneangivende for bokens modus. Øverås er en begeistret og entusiastisk leser, men ikke uten kritiske anmerkninger, akkurat slik en sjenerøs litteraturdommer skal være. Viktig er det også at Øverås ser utenfor bjerget, ingen nordmenn er inkludert i samlingen, snarere ser han til Island, til Sverige, til USA, for å nevne et par geografiske punkt. En innvending på tampen likevel, kjære Tor Eystein Øverås, du som er så belest og klok, hvorfor bare fire kvinnelige forfattere i en så tykk essaysamling?