Thore Eithun Helland
"Natta blir til regn"
Samlaget
Enda en litterær krise for mannen
Den fallende mannen er et yndet motiv i norsk skjønnlitteratur, og en mann i krise er nettopp hva vestlendingen Thore Eithun Helland befatter seg med i "Natta blir til regn". Romanen er kraftig promotert av Samlaget, men her burde forlag og forfatter gått flere runder før utgivelse.
Hovedpersonen Karl Ødegård streber etter å bli partner i advokatfirma, er gift med barndomskjæresten Marie, og slave av tv-kannen på kveldstid. Et slikt glansbilde må fort krakelere for å åpne for litterær disharmoni. Bluesen i jurist Ødegårds liv kommer selvsagt med en kvinne. Sylfiden Ingrid er en skarp jurist som også vet å sette stakkars Ødegård i et leit dilemma. Hun er nemlig vitne til hans iboende voldelighet - Karl går til angrep på en stakkars tigger i Oslos gater, noe Ingrid ikke vil holde tett om dersom ikke Karl bidrar til at hun blir gravid. Ganske raskt blir Karl komfortabel med den erotiske utpressingen hvilket genererer noen sex-skildringer så banale at jeg har store problemer med å se at Helland ville fått solgt dem til pornobladindustrien. Og i lys av den friksjonsfrie oralsexen reduseres kona Marie i lavblokken på Bøler til en "gul kosedress i bomull". Vi aner konturene av en familiær nedoverbakke.
For samtidig som Ødegårds profesjonelle liv slår en trist salto mortale, kommer også stamtreets dårlige greiner til syne. Her er det voldelighet satt i system, forfatteren går naturalismen en høy gang når det gjelder å fremstille patologisk disponert aggressivitet. Her er rust i alle relasjoner, mellom fedre og sønner, og familiemedlemmer som går til angrep på hverandre over en lav sko. Et kompositorisk grep er at Helland dykker i fortiden ved å la sin helt episodevis skrive sine erindringer, men disse er ført i et språk som er temmelig likt den allvitende fortelleren.
Min hovedinnvending mot denne romanen er at den ikke lodder dypt nok til å fungere som et psykologisk portrett. Her er ingen dunkle psykologiske sammenhenger, snarere fremstår undergangsfortellingen som karikert og skjebnetung sosiologi. Da blir Karl Ødegård mer en patetisk pappfigur enn en mann av mørkets gåtefulle gjerninger.
SILJE STAVRUM NOREVIK
4 comments:
En liten kommentar til din "kritikk" av Ellenes i BT:
Enda en anmeldelse som nesten ikke forteller oss noe som helst om hva boka faktisk inneholder. En anmeldelse som framstår som skolestil-retting. Hva med å ta bøkers innhold - ikke bare "grep" - på alvor?
Forutsetningene for kritikken - eksempelvis at grepene må være "nye" - er forresten forbausende gammelmodige.
Takk for innspill, skulle ønske du også våget å framføre den barske kritikken din med en signatur, så blir det mer naturlig å få i stand en dialog.
mvh,
ssn
Først nå ser jeg at du er profesjonell anmelder. Og en meget dyktig en, etter min mening.
tusen takk, litterære dommer er jo alltid diskutable, særlig når man har så lite plass til rådighet, personlig har jeg sans for å ta sats - ellers kan det fort bli nøytralt og kjedelig, om man tar alle forbehold og ikke "mener" noe.
Post a Comment