Tuesday, January 18, 2005

Restoppgjør

Det eneste som er igjen av denne dagen er en tom pastilleske, og halvferdige filer som foreløpig hviler mellom elektroniske kirkegårder. Samt noen bussbilletter, tause kvitteringer for bevegelsen mellom hjem og universitet. Flyktig observert, men trolig glemt av den trenchcoatkledde kvinnen på vei hjem med en innpakket blomst mellom hendene. Om forlatelse. Forelskelse. Jeg vet ikke. Fra et gatevendt kollektiv nær trappen til Johanneskirken lød høye desibel fra Dum Dum Boys. Det lokket frem et smil. Jeg vet ikke om noen så det. Ansiktsmusklene trives best i ensomhet.
***
Uansett hva man skriver om er blogosfæren et egosentrisk univers, således et fint speil for den virkelighet som ligger bak eufemismene, og de språklige forskjønnelser som tidvis skjuler kloden og menneskenes naturalia. Denne dumme digresjon for å unnskylde at jeg nok en gang skal skrive om søvndryss. Riktignok for å understreke at i dag blir det ingen flertimers postmiddagputehvil. Nei. I dag blir det pauselesing av The Order of Things. Ikke LOTR. TOOT. Anbefalt av Karl Ove Knausgård et sted i haugen av trykksverte. Det var sparket jeg trengte.
***
Endelig Once more with feeling. Placebo-singles. Pure morning.

2 comments:

a jour said...

"Ansiktmusklene trives best i ensomhet" var en fin og mystisk formulering. SMil er jo ellers noe av det vi mennesker kommuniserer mest aktivt med. Artig vri.

Silje said...

da sier man takk!