Tuesday, July 25, 2006

Kanskje er dette det nærmeste vi kommer

jeg suser rundt i de asfaltvarme gatene, bevegelsene overtrukket av sola og ansiktet i salte perler, det er gjerne ikke særlig vakkert, men det er nå slik kroppen ter seg, det er ikke fest for tida, det er sene vakter om kvelden, og kanskje en kopp kakao etter jobb, eller var det kjærlige porselenet mot andres lepper, og jeg ble halvt avspist med en liten porsjon jegergryte, jeg låner ei diktsamling som egentlig skjuler fem andre, og jeg sitter på festplassen, mens sola trofast brenner i ryggen, og det er ikke akkurat bensin i blodet, men kanskje et lite karrig øyeblikk av lykke likevel?

2 comments:

Mona said...

Hei trykksvertepiken:)
Her kjem litt susande lykke til deg frå ei som har vore og sveva mellom trærne, skitten på tærne ü Gi lyd om du vil ha fruktshake etter jobb.

Anonymous said...

Shake da bodi bodi.
Er du klar for fruktshake halv elleve då? Trudde små månepiker låg og sov. Eg vil jo alltid sjå deg, men kan ikkje verte sein ettersom eg har avtale om morgonbad allereie 07.45, slå den!

Kram. s