Disse linjene er ikke gyldige som billett

Han kom klokka elleve i går kveld, det var mange som pustet, ventet og frøs på stasjonen, vognhallen er stor nok for linjen av avskjeder, og de røykende fra Bill Bentley pub. Jeg hadde ny, grønn kåpe og på leppene lå et helt middagselskap og dormet, og gjorde leppene mindre kyssbare, mer som om korsikanske blå druer hadde overvintret.
*
Det finnes så mange morgener hvor jeg har tråkket meg gjennom toghallen, sett tog komme og gå, det finnes dem som har søvn som fortsatt tynger øyelokkene, og det finnes dem som har vært våken en hel natt, sett sitt indre projiseres ut i det ytre, industristeder fulle av høst, forlatte fabrikkhaller, eller en kilometer full av sne.
*
Du skulle sett meg nå, jeg har en hel vinter under huden, papirarkene er seigere, jeg skriver fra morgen til kveld, håret ligner ikke lenger garbo, eller andre årtier du stilte opp, jeg røyker som pipene fra aluminumsfabrikken, verkstedshallen, men jeg har et tikkende hjerte av sølv.

Brev tilbake til en tom leilighet

Marken er tung av vinter og glemsel, jeg har et nattog som ikke slutter slynge seg rundt i kroppen. Tilslutt sender jeg noen ord, og jeg vet ikke om det er fordi jeg har to glass vin under huden, som surkler rundt i årer og arterier og gjør hjertet mer enn gjennomsnittlig varmt slik at jeg glemmer at det er en hul, todelt muskel, en overvurdert størrelse, eller forbindelse mellom mennesker.

Jeg har vært inne hele dagen, lest noen av Sylvia Plaths 639 Letters home, skrevet til E at kroppen er tynget av rallende godstog, av ferjer og barn som ikke får sove om natta, og svaret er kjøtt, fett fårekjøtt som tetter kanaler og tanker, og jeg tror på det jeg skriver til A om at intellektet surner akkurat nå, og at jeg savner byen, jeg savner min tomme leilighet med oppvaskruiner fra et middagsselskap, og med passe utsikt ned til byen, skjermet og tilstede på samme tid. Gleder meg til å dra beigemykt, nytt sengetøy på soverommet, og sette ut skåler og kopper som nye av året, av og til har jeg lyst til å flytte, finne nye rom, og skriveutsikter, ikke bare være tvunget til å la øyne hvile mot en mikroskopisk skog og vinduene fra Hospicet, men nå er jeg fornøyd, fornøyd som når jeg venter gjester og telysene danner små øyer av gull og innside, utside forvrenges og veksles, byen blinker inn i rommet, og rommet speiler seg i byen, stemmen som fyller stuen er aller snarest din.

REGNET slår mot rutorna

REGNET slår mot rutorna
Originally uploaded by mariljesilje.

REGNET slår mot rutorna
Vinden är stark.
Når jag böjer mig ned
så sjunger det i kroppen
av minnen, vassa skarpa
(...)
De ljusa, lätta dagarna
tunga som portar
slagna i järn, mälade
mörkare än döden.
Ôppna en sådan port.
Du skall se att den enda
du möter är dig själv;
tid skälvande genom kroppen

( Lundberg)

Världen, är ett hjärta, vi flår varandra

REINT MORGONLJOS: BARE DETTE GULE, SKARPE, VENTANDE SOM STOGGAR TRAFIKKEN, SETT EIT SJUKEHUS PÅ VENT, VINTERKALD ASFALT, ALLE DEI EG IKKJE KJENNAR SOM VENTAR, ALLE DEI EG KJENNAR SOM SØV, EG ÅLEINE MED KALDE ARMAR OG EIT KYSS VINTEREN HAR FROSE BORT, EG MED EI BOK UNDER ARMEN, OG PERLEFARGA PULSVARMARE SOM IKKJE PUSTAR LENGTEN BORT, HER PÅ BUSSTOPPET HARALDSPLASS, KLOKKA ER 08.56, OG EG ER ALTFOR SEIN TIL ARBEIDET, OG HO VEIT ENNO IKKJE AT DESSE LINJENE ER SKREVE I BOKA HO HELD MELLOM NEVAR AV VINTER, VENT OG FORTOLKA BESKJEDER:


Jag älskar dessa timmar på morgonen
innan världen står klar och definierad.
Du får vara allt och jag blir osynlig,
svävande som en farkost genom minne,
förhoppningar, kristallisk klar
som Hölderlins tystnad

A tension strains in silence

Det spores en ekte glede i det å skru vekkerklokka fra 05.25 - 07. 30, to timer søvn forlengelse fra mandag hvor jeg våknet under militærdyne på feltseng i St. Hanshaugens hyggeligste kollektiv. Jeg liker egentlig å traske byen på den tiden av døgeret, kjenne asfalten vinterlig under føttene, og se Slottenparken isende, mørk.

Det gled så lett, flytoget gikk akkurat da jeg hadde kommet, kjøpt studinebillett og satt meg blant de pendlende, dokumentmappebærende, de som skal til Malapensa, forhandle en tjukk kontrakt, strekke armen blindt etter en symbolsk gave til den som måtte vente solveigsk hjemme. Jeg skal ikke det.

Denne gangen snek jeg kofferten til S med inn på flyet. Jeg bannet stille, men bittert ettersom det gikk som en lek. Den ble ikke veiet, og funnet for tung, slik som på fredag da jeg tilbrakte store deler av kvelden på blankt Gardermoen-gulv, alene og ventende mens øyet vendte kyklopisk mot kofferten som var glemt i Bergen.
Og så rakk jeg være på jobb klokka 09.00 Bergen. Takk til metallfuglen. Jeg kan simpelten ikke slutte fascinere meg over slikt.

bakenfor kardemommeloven

jeg er egentlig fryktelig trett, gikk fra sen kveldsvakt til morgenvakt, fra fullformat til tabloid, i dag har jeg kjørt som en nyklippa dronning gjennom byen, ut i skyskraper-surburbia hvor jeg har møtt loddefjords største hjerte, fine mennesket som lager jul for alle som vil komme, tiende gangen nå, jeg tørka en hemmelig tåre fra øyekroken, og det var like før jeg skrev og fortalte deg om hva jeg hadde sett

jeg liker stå og vente i kaffekøen på maskinblanda sort espresso, jeg liker å våkne når øynene forveksler morgen med natt, hente tre aviser i postkassa, finne ut hvilken sang, eller hvilket dikt kroppen trenger for å gli inn i dagen, jeg liker bussene som kommer i skyttel, og følelsen det gir meg, jeg liker gå til bokhandelen og stjele en side som minner om deg

i går var jeg en sen nattetime på seveneleven og så menneskelig skrøpelighet vise seg i alle formasjoner, en gatas tjener som betingelsesløst ble kasta ut av kapitalkiosken fordi han ikke hadde sedler i sirlige bunker, eller den stupfulle piken uten tekstiler som forsøkte stjele pengene til en godnavla fyr som spanderte pølse med brød, det forgjengelige viser seg, og forsvinner ikke

kvinne for forskning!

http://kvinneriforskning.no/magasin/studenter.html

Rudolf på ein sundag

Gårsdagen krystet ut årets gastronomiske opplevelse, en fabelaktig reinsdyrsgryte tuftet på fløte, solbærsirup og vørterøl, blant annet. Berusende bra, særlig i kompaniskap med en rødvin som svimlet et studentbudsjett, og som E mente smakte kork. Jeg var i alle fall storfornøyd, The Handsome Family og Bonnie Prince Billy sang, og alle hjerter pustet seg tilbake til 70-tallet og skjermens fremvisning av film fra Alaska, Bremanger og New York. Jeg er den dag i dag evig takknemlig for gjestebudet, men litt diskreditt til kokken (E) som holdt meg våken en hel natt på grunn av overdose espresso. Tilgivelig, dog.

Sundagsdraum på berlinsk

jeg drømmer dette: har toget frem til en av berlins mange bahnof , noen venter på meg der, det er sent på natt, og jeg har latt alle mine kolli passere i en linje ut fra berlin, til transatlantiske dimensjoner, og jeg går jo og grunner på dette, hvordan jeg skal klare meg i min minimale bekledning, ringer de få jeg kjenner i berlin, d ønsker ikke ta i mot meg, men jeg har en oldingehjarte av en telefon, tilnærmet flatt batteri, og tilslutt får jeg komme til ham i en leilighet som åpenbarer seg, vokser fra hans beskrevne hybelstørrel-se til ballsal med soverom&stuer på rekke og rad, samt sirlige plasseringer av kanonrek-ken av dvd-utgivelser, jeg går ganske blid og fornøyd ut i berlinske gater, og tenker at bygningene ikke tilhører noe annet sted enn dette.

and time is just a hunger

Klokka er 22.08 och jag kjenner meg nesten som en nattskiftarbetar, nå begynner dagen, det har vært mørkt utenfor stua siden cirka tre, jeg har lest litt i en knasefin samtale mellom Olav H. Hauge og Eldrid Lunden, liker hvordan hver detalj står ut fra papiret, Olav H. som skrur varmen opp til 600, alt dette som levendegjør, slik at jeg nesten kan si, jeg var der, jeg også, jeg plukka et eple fra hagen til Olav og satte meg på trammen og lot øret feste seg sakte mot nøkkelhullet, og så stod jeg der hele tida og ble kald og varm om hverandre av språket og av hardangerregnet

Har pløyd aviser og kokt blomkålsupppe, og drømt&savna på den måten som bare ettermiddagssøvnen kan fremdrive, lyse lette drømmer, et par oppvåkninger, mellomtilstand par excellence, slukka lyset i stua, skulle lage kino, men filmen var til de grader besmitta med enkleste amerikanske ideologi, toposen En Trussel Utenfra, du vet.. Nå drikker jeg min obligatoriske jobbkaffi, dagen er svart av skodde, men jeg ser mot Vaskerelven-vinduet og konstaterer et bevegelig smil i speilglipen mellom persiennene. Ute er det kveld, vinter og natt på samme tid. Jeg får en melding fra min kollega som kan bekrefte: Ja, jeg er Kongeriket Fusas hoff-fotograf i aften.

walk into the sea

I can walk into the sea
And I can choke away the memories

Do I have to stay alive
Just to keep our dresses white?

You've come to me in dreams
With all the other pretty things
You tell me about a savior
And how his soul goes on forever

And time is just a hunger
It leads itself to nothing
When it finally takes us over
I hope we float away together

Yeah, time's the great destroyer
Leaves every child a bastard
But when it finally takes us over
I hope we float away together

( Low)

jeg kommer ikke til å huske navnet, eller stedet

(Eva:) So what happens now?
(Che:) Another suitcase in another hall
(Eva:) So what happens now?
(Che:) Take your picture off another wall
(Eva:) Where am I going to?
(Che:) You'll get by, you always have before
(Eva:) Where am I going to?

Time and time again I've said that I don't care
That I'm immune to gloom, that I'm hard through and through
But every time it matters all my words desert me
So anyone can hurt me, and they do

(chorus)

Call in three months time and I'll be fine, I know
Well maybe not that fine, but I'll survive anyhow
I won't recall the names and places of each sad occasion
But that's no consolation here and now.

Om det nu är osynligt, så fånga det som snö kristaller kropp

I kveld skal jeg drikke en flaske spansk og rød for å feire Sigrid Sandemose i et øde og herskapelig hus i Salhus, har vært der én gang og spist en fortryllende paella, og omvisning i villa avec ballroom, stue med penislignende tapet, og loft med syltetøylager. I hagen skal Ask Burlefot ha moret seg, begjærslig that is, med ei dame, og jeg er redd jeg kommer til å tenke på deg, bli full og melankolsk og savne, på den kjærlige måten, jeg liker best når du stryker meg bak øret, det er det fineste, men nå er du så langt borte at savnet er større enn navnet eller ansiktet ditt, og det stammer kanskje mer fra meg enn fra deg, jeg veit ikke. Mennesker jeg bryr meg om refererer til deg, og jeg skulle jo ønske jeg var der, lett og lyttende før jeg traff deg i stengetidsnatta, og folk var sure eller fagkritiske, og alt var for tidlig, og nå er det visst altfor sent.

SORGEN SPRINGER FRA ANSIKT TIL ANSIKT

I natt stod jeg opp,
låste en drøm ute av verden

ville være en rest av kjærtegn
lukket inn bak leppene

I dette rommet omskriver jeg gamle brev
til nattbordlampen ligner en middelmådig sol

De sier tiden, og mener det som legger seg i en linje
Glemmer alt som inngår, faller sammen, oppløser seg
kalklaget som rommer blikkene, kyssene, samtalene
alt som umerkelig inngår i kroppens reservoar

**
ønsker bare:
sitte en hel dag og kritte et dikt mot bordet
tape det hele mot ditt hjemkomne ansikt

mens byen ligger lydløs der ute,
gatene sørger over år som ble borte

munnens sorgspråk til dette lydløse ingenting som blir igjen av oss

OCH ETT LEENDE

Natten är aldrig fullständig
Den fins alltid eftersom jag säger det
Eftersom jag påstår det
Vid sorgens slut ett öppet fönster
Ett fönster där det lyser
Det fins alltid en dröm som håller sig vaken
En önskan att tilfredsstilla en hunger att stilla
Ett frikostigt hjärta
En usträckt hand en öppen hand
uppmärksam ögon
Ett liv att dela med varandra

( Paul Eluard)