lar meg lugge deg i håret, og du kan
si at det er deilig, at hvert hårstrå er koblet
til noe mer, minner om noe annet, at måten
hvert hårstrå vokser på alltid vil ha noe å gjøre
med denne bevegelsen en natt, en forfyllet natt
på stedet uten adresse, uten tegn til liv fra andre
enn oss, du jeg, fredrik og alle byene vi ikke har besøkt
moss, krakow, praha, nattogene som vi ikke har
kjent slynge seg nedover europa, riste som en gyngestol
i natten, ligge halvvåken med passet i handa, vente på vaktene
og kjenne innrisset av stempelet, lik som jeg lugger deg nå.
Det kom noen midt i en setning, noen tok deg og forsvant,
et fotografi festet til kjøleskapet i en trådformet linje, noe din
mor sa til deg da du var fjorten, noe om et forhold, du jeg noe jeg sa
setningene mine fire glass seinere. Er det deg som sender en myk beskjed
inn ørekanalene, får de små flimmerhårene til å vibrere.
det håndkletørre eller fuktige, nyvaskede flassete, det kan flasse julegateaktig, snøflaklignende hudskjell i håret,
jeg vet ingenting om det lukter femdagersfyll, eplesjampo, dårlige dager, frisørregningene eller tørket gele, du glir ut av denne åpningen som var oss
mellom de lakkerte fingrene mine, lar dine tynne strå av forhornede overhudsceller glippe, lukker en luke, til ingen enkelthår blir igjen.
No comments:
Post a Comment