Dette er huset vi bor i
et gitter mellom bakgården og gaten
trappeoppgangen med naboklagene
inn den lille glipen i postkassestativet
vi kranglet for høyt på kjøkkenet
vi krangler for høyt på verandaen
vi skulle snakket mindre, tatt mer på hverandre
døyvet angsten for det som skulle komme
en tomroms med fungerende ventilasjonsanlegg,
badekar og en stillegående oppvaskmaskin
det burde bråke mer i tingene, hvitevarene
nettene er så frie for traumer, whiskeyredselen
vi kunne flytte til en annen adresse
helt tilfeldig zetlitz gate, strangebakken
et gammelt hus som varer lengre enn oss
som har inngått kontrakt med det tidløse
en gang fylte du et rom bare med hendene
vi trengte ikke møbler, isoporkunsten, lysestakene
nå sover kroppene våre, flettet sammen, viklet inn
i hverandre, løse armer, ben, brystene flatklemte
mot din rygg, tenk om noen våkner
ser oss utenfra
No comments:
Post a Comment