Nå lytter vi stadig lengre avsted
Får
en morgen tingene sanser
Stenenes stumhet
Konkylieører
Hører
sommeren tasse gjennom
og bort med gresset
Et stort grønt dyr
som i en brøkdels drøm har vist seg
stjålet i det blanke på trærnes blad
reiser i landskapets mimespill
den lange veien mot vinterhavnen
Tyngre og tyngre
blir det balanse i alt
Flyter solen ut i sin smeltedigel
som du skal omformes i mitt liv
Reiser snart ingenting gjennom havet
som du
forstenes langsomt i mitt mørke
( Kate Næss)
No comments:
Post a Comment