pas de polaroid

her skulle egentlig den fotografiske føljetongen "gode rom" fremvise skribentens eget rede, vårengjort og vakkert for anledning, med roser og rødvin på bordet, og svarte trær på blått vinduslerret i bakgrunn, lyset fra hospitalet, og grønnsåpe i nesa. men fotoapparatet fikk kjenne festens bismak lørdag, innsauset i gresk stifado og gjenglemt på et pyntet bord på øya, de seneste bildene ble bleklagte, og jeg tenker at dette apparatets kroatiske ungdom, ble dens beste tid. nå er det kaffe og arbeid, intervjuet skal flyte.

jeg lander

Jeg lander to ganger, det har blåst dobbelt orkan, og de har ingenting med de bensinstasjonsplukkede fiolene å gjøre. Utenfor ruta er alt svart, det rykker i flykroppen, kapteinens stemme er ingen godnattsang for piloter.
Sju år gikk den natta, i bytte mot to flasker vin, bygården som stilnet i jazzen fra vår røykfylte leilighet. Til frokost var gulvene kalde igjen, det stjålne krystallet vasket opp, mørket svant med lyset fra instituttet nedenfor. Igjen holdt jeg hodet varmt, goldt og nakent opp mot him-melen, mens nakne trær flimret for ørkenblikk. Jeg så ikke på klokka, men tømte kiwijuice mot tærne, og drømte om sandslottet på den maltesiske stranden, og hjørnerestauranten dempet mot midnatt.
På ettermiddagen gikk jeg ned igjen, rommene, møblene, en avskygning annerledes, hvordan skyggehuden falt på de tærede veggene, eller hvordan låten lød uten to par klokker på nattbordet. Siden kommer drømmene tettere, slynger seg lik hageløv, danner små formasjoner, kropper seg

I have a date

badehjarte, ven av meg
Originally uploaded by Vinteræble.

Rød koffert

Og igjen våkner du brått etter en krøkkete søvn, optikeren stirrer deg dypt inn i øyne, danser nesten rundt deg, og det er så rart at du må le, etterpå ser du yndlingsforfatteren din sitte i kjøpesenterets midte og klapre aggressivt på en datamaskin, det er en av disse kafebarene som kan angripes fra alle kanter, men jo, tenker du, det er noe fint ved at han sitter der i den absolutte offentlighet, og klaprer på en mail, tar du rulletrappene seks etasjer opp, kan du betrakte ham fra et olympisk perspektiv.
Og så er det svømmingen, og livet under vann, og det er slik du får tak på denne dagen, alle dager, selv nettene. Byen er så mikroskopisk at idet du ringer en venn, ser du ham femten meter foran deg, og så lunsjer dere på en stamcafe, og så går du innom jobben, sender en mail hit og dit, glir ytterligere inn i dagen, tar grep, tenker på den røde koffer-ten du snart skal kjøpe, for i morgen, før byen har våknet, skal du forlate, du skal gå i frossen natt, nedover den kjølige asfalten for å nå den aller første flybussen, for å dra til en by du vil bebo

Det regner på syttitredje dagen

Originally uploaded by carinaebe.

så vi poster et bilde fra bedre tider, fra en hammock i Dubrovnik, vin på enlitersflaske, kroppene gyngende i kvelden og gitarmannens falske sødme, hva snakka vi om? de grelle lysene fra turistrestaurantene, eller kjølige isbarer, gatene i en fremmed by, å, jeg vet, og jeg holder det som en hemmelighet, her nå, kebabsjappen er stengt, de økologiske brødene lukter ikke godt, det dufter våt denim, det oser ikke sommer

etter altona

du så ham i går, og du har sett ham før, og hele tiden har han satt seg litt fast, helt fra første gangen, en trapp, eller en scene, han tror han har sett deg ti ganger, men det er likevel første gangen dere prater, og etterpå husker du først stemmen, så de senete, fine hendene, og du kunne sende en melding, men det er for verdifullt til å tapes så lett, og du kan bare krysse fingrene for at han med det vakreste mellomnavnet i verden finnes et sted hvor du også er i kveld, akkurat som i går etter runder med champagne og den tunge vinen flytende ned i krop-pen, og en venn du ikke har sett på alt for lenge, og latteren som eskalerer fordi du blir fri og flytende, og så stenger stedet, men dere blir, for dere kjenner vinkelneren, og tilslutt samles alle og tømmer restene fra gode, lagrede flasker, og du snakker på engelsk, og prøver å finne tilbake i språket, som i 2004 eller 2003 dag du gikk gatene i argyle street, glasgow, og der bodde du på et lite, rent rom, og det tok tid før du kom inn i aksenten, i vennene, i teatret, sko-len elsket du, kveldene med rødvinskollokvie, biblioteket på elleve etasjer, og dette hører ing-enting til lenger, men finnes et sted i deg, og kanskje kan noen røre ved det, kanskje i kveld, kanskje etter b og tapas, og venneprat og vinen og konserten og denne ustadige lykken

solsnu

Han som har forlatt kottet sitt for åtte måneder på et annet kontinent. Han vet ikke at noen har lånt rommet hans for å kjenne hvordan drømmene forskyves, eller forstyr-res av de lydlige forskjellene fra utsiden av leiligheten.

Hun som er dratt nordover vet ikke at hennes tilnærmelser er perfeksjonerte, at hun har rørt ved noe i deg, at hennes empati er noe å strekke seg etter.

I morgen skal du ta linje to til B som du ikke har sett siden hotellfrokosten. Du skal ha med deg tulipaner og den papirpakkede gaven, det skal være rødvin i glassene, solen har snudd, kroppen har falt gjennom natten, og du vet at du trenger ham / ikke.

II

ryggen din når du arbeider i rommet / neve for neve bygget noen huset, forskalte veggene, tegnet opp rommene etter noter, la strie på veggene, fylte gulvene med furu, glemte tømmermannens kjærlighetsbrev, ordene ligner størknet sement, utydelig som et regnestykke der i kjøkkens midte / jeg ser håret hennes mildt flagrende, hvordan hun puster det bort i kjøkkenets brå hete mens det damper fra bakerovnen og muskelkraften presses utover bordet og det lukter jul eller juli, vi er utenfor årstider, kjevlen presser flat materien som er deig som skal formes, stivne, fortæres / eller det er paris og en forsinket bryllupsreise, vi er ikke en gang sikret gjennom det performative språket, ler du når du forteller dette, at du ikke kan huske ordet du utstøtte, at det er ugjendrivelig som når vi går i gatene, og de vakre arrondissementene ikke teller, og det lukter ikke urin her oppe på overflaten, er det sansingen, språket som bedrar deg, kan jeg la være å legge meg på minne: rusten fra vielsen / du har foie gras på leppene, en stille restaurant det er minutter og timer før dukene trekkes av bordene nå er bestikket kjølig og isende mot ganen, hva om jeg føder et barn som ikke ligner oss, jeg tørker bort de siste restene av gåsefett fra leppenes overflate, fjerner en erindring fra rommet, dette er også den første øvelse i utholdenhet, spenne kroppen fast til den harde sengegavlen /,alle sengene, rommene, det kalde metallet fra låsesmedens ferske arbeid, stirre inn i tapetmønster til det danner struktur i drømmene, kjenne metrovognene hamre under jorda, kroppens feiltakelse, du brer deg utover /

det kan sies så prosaisk / kjøpe huset på landet i gresset i byen ved sjøen utkanten av minnet / spenne muskeltrådene rundt stålbørsten, kjenne lukten av tjære, tyrirøtter brent i hulrom i jorden / fotografere arbeidet, dokumentere skapelsen, hvert møbel, hver ting som passerer dørkarmen / hver søndag vekke deg for å ta metroen, bussen eller bilen til loppemarkedet / de hjemløse synger i gatene / skolebarna har korpsuniformer på / vi svetter, eldes og slåss / vi leser bøker høyt for hverandre gror inn i hverandres familier/ huset er bedre enn oss, fast, stødig, uten ornamenter, truet av sollyset

(...)

Et fantastisk dikt

det fins ingen jungel i oslo

i en by av lys og glass
prøver jeg å huske hvem du er
det prøvde jeg, det prøver jeg
men du er for vag
du er en jungelskygge
metroens grønne øyenstikker
du er snart fire-fem år gammel
du er født i januar
du leker på et kveldsblått Legoteppe
du har ingen kamerat
du har ikke begynt på skolen
du har aldri begynt på noe i hele ditt liv men
se denne skyggen
i et vindu eller mot en murvegg, når andre sover
puster vi asynkront, ubåtstille i Stockholmsnatten
bakgården vår skinner, bare svak flapring i en presenning

Av Una Eskilsson
( eller en venn med psevdonym..)

Et godt rom

Et godt rom
Originally uploaded by Vinteræble.

I den tekstlige og visuelle serien gode rom vises et utsnitt fra bygården i thormøhlens gate, hvite vegger, kveldslys, er bor to venner i kjærleik, her har det vært noen gode kvelder av vin, te, og vi kommer tilbake

kroppen, i sin dødelighet

Med en lysstråle peger den unge læge
ind i mit øje,
hvor en stumfilm knitrer.
Den sidste av de medvirkende,
som overlot mig
at skrive ord til historien,
bar jeg til graven i går,
mens syrenerne, svanerne
og alt, hvad der er hvidt i denne verden,
henlagde resten i skygge.
Der sad jeg længe og lytted
til den susende oppløsning
af to kodimagnyler i vand.
"Det er arveligt", siger han,
og slukker lygten.

Søren Ulrik Thomsen "Det skabtes vaklen"

Uten adressat

"Det er lenge siden sist, jeg har drukket minst trehundre kopper kaffe, forstuet ankelen, og sett på damene i Sentralbadet, studert huden deres under vann, hvordan den nærmest har løsnet fra knoklene, ingen innsunken bevegelse, heller som om hele subjektet trues med oppløsning, som om den kjemiske forbindelsen klor kunne ha en fortærende effekt, eller bare vise aldringen på sin røntgenopplyste måte. Jeg har verken ringt eller skrevet særlig mye. Jeg har studert brevene hennes. Det er et nitidig arbeide. Brevene er innbundet og ligger i brune konvolutter med tilfeldige årstall på. Ingen adressat. Den som leter etter logiske kausalfor-klaringer i setningene hun skriver og forsøker å knytte betraktningene til hennes biografi, har tapt. Mor ringer med jevne mellomrom, suset i røret blander seg med en gammel jazzpla-te, det er som om hele rommet forvrenger seg og filtreres gjennom røret. Det er selvsagt en klassisk umulighet. Men slik kjennes det, som om tida spaltes, rommet oppløser seg. Eller bare en renere erfaring av dobbelthet. Det er riktig å si at jeg nærer stor kjærlighet til min mor. På andre måter kan det ikke sies. Jeg kan ikke innbille meg at en kjæreste kan ta mors plass. Tross alt har hun vært min beste fiende og venn i 28 år."

LUKTEN AV TE ER BEDRE ENN TE/ MINNET OM DEG ER BEDRE ENN DEG / OG MIN SØNDAGSTOMME LEILIGHET ER VAKRERE ENN ALT ANNET / SELV I SIN SKJØRHET / SELV I SITT SKITNE SENGETØY / SMULER & RESTER AV GIN /
VI SATT OPPE HELE NATTA / VISSTE DU DET? JEG LESER RUNE CHRISTIANSEN PÅ NYTT / ROMANEN TÅLER DET / JEG VIL BO I DITT SPRÅKREGISTER /
FOR EN UNDERLIG PARASITT DU ER / EN BRUNSTIG FLØRT / EN KALD ESTET

avsagde notater

( TING ( JEG) KUNNE FORTALT DEG, OG SOM BARE LÅ DER PÅ TUNGA (SOM EI KORSIKANSK DRUE) SOM EI PERLE, SOM kjølig amfetamin)
What is the meaning of life? That was all – a simple question; one tended to close in on one with years. The great revelation had never come. The great revelation perhaps did never come. Instead there were little daily miracles, illuminations, matches struck unexpectedly in the dark, her has one. This, that, and the other, herself and Charles Tansley and the breaking wave, Mrs Ramsley bringing them together. Mrs Ramsley making of the moment something permanent (..) this was of the nature of revelation. In the midst of chaos, there was shape.

-Dette er en av de fineste, klareste tekstpassasjene i To the lighthouse

Notat2 ( For Mona)
Jeg liker vekten på hverdagens små bestanddeler her; sauens hvithet, tannbørstens rødhet, observasjoner med rest i den russiske fine formalismen, hvorfor skulle ikke kunsten være sansingen av hverdagen. Det er her Woolf vinner mitt terreng. Totalt. I spennet mellom hvedagens sjokk og magi. Det er jo der vi befinner oss, usikkert dansende langs denne syltynne tråden. Stol og ekstase.

Notat3 Tyngden av snø
Rommet har platespiller, skråvendte vegger, et bord, en stol, søvn, jeg oversetter en linje fra fransk, jeg har søkt friheten ( fritt etter hukommelsen). En replikk kunne være: du bare driver gjennom døgnene. Jeg har lest tusen bøker og lærte meg å danse gjennom Friundervisningen. Du har svakhet og ekstase, og ei vinylplate fra 1962. Jeg tar vakter i en annens liv. Lærer meg å sove hennes søvn. Et annet sted sier Gro Dahle om boka si "som å være overlatt til hverandres brutalitet, på ferie, i ei hytte.
(Klatrer jeg helt opp, og ut takvinduet nå, vil du forveksle meg med ei spansk sirkusslange)

mitt øyes tjuveri

Jeg har vært i byen O med all dens hoste og korrumperte hjerteslag. På flyplassen tilbragte jeg omtrent en time, gumlet en pølse med tarmtråd-staffasje, mens jeg så på de dumme forretningsmennene med deres stygge maskiner, og den hissige utstrålingen av en tydelig overdimensjonert følelse av eksistensberettigelse.

Den største forbrytelsen som gled gjennom rommet var imidlertid forvekslingen mellom blikk og begjær. Først på flyturen tilbake lå det et lite håp for menneskeheten, en av disse dresskledde, anonyme, boret sitt forglemmelige ansikt ned i en utgave av Ulysses. ( Dette er ikke et optimalt sted å avslutte teksten, leseren kunne få følelsen av at skriveren virkelig bærer dette håpet, men skriveren avtrer i det byens hoste har forplantet seg i kroppen, snurper halsen sammen, får selv ordene til å skrike etter pust)

så enkelt og så vanskelig

Du tegner et bilde av Bergen,
regnet faller på fontentevis
Det finnes ingen skyskrapere
men det finnes portrom av ensomhet
og to små jenter som har øyne tunge av gråt
og du som skriver dette
fra en jernbanekafe midt i byen
her hvor byen forgreiner seg
skriver seg i et annet dikt
lager ørsmå forskyvninger i kroppen
en liten strofe jazz i kinnet
et anslag av andre gater og rom
der du satt så lykkelig ensom
og skrev brev hjem til dem du er redd for å miste
så enkelt og så vanskelig,
dynene henger til lufting
du har sluttet å tro på søvnen
at den kan vugge, helbrede
du har en bok og en stue som vender mot byen
du skriver oktober
og mener januar
du skriver ømhet
og minnes en sorg
så stille at den krøp på kanylevis
forplantet seg i hele kroppen
gled gjennom gaten og bibliotekene
våkner et sted i europa

Det var en fin kveld

( fotograf Maria)

(GOD MORGEN)

GOD MORGEN HUND
GOD MORGEN KATT
GOD MORGEN GAMLE KATT
HAR DU DRUKKET?
DRØMT? SUNGET
SANGER I NATT?
JEG ER SÅ HES
DU MÅ HA TATT FRA MEG STEMMEN

GOD MORGEN MUNN
GOD MORGEN PENN
GOD MORGEN GAMLE VENN
HAR JEG SKREVET?
SKRÅLT? FORTJENER JEG
SKJENN?
DU MÅ HA DRØMT
DET ER SÅNN DET HENGER SAMMEN

GOD MORGEN TRIKK
GOD MORGEN BY
GOD MORGEN GAMLE BY
ER DU VÅKEN?
ER DU OPPE?
SKAL VI BEGYNNE PÅ NY?

Nils-Øivind Haagensen, Hender og hukommelse

oktober-trinn

Ut i vår hage
Originally uploaded by Vinteræble.

Uskarp blomsterfest