Sunday, October 18, 2009

Mordet i Moltemyra

Sigmund Løvåsen
"Mamsell Iversen"
Roman Samlaget

Burlesk og fornøyelig bygdekrim

Sigmund Løvåsen har skrevet to romaner som begge tar for seg livet på bygda, men da i moderne tid. For debuten mottok han Tarjei Vesaas´ debutantpris. Med ”Mamsell Iversen” foretar forfatteren et litterært kvantesprang både tids- og innholdsmessig.
Vi er på bygda, og noe forferdelig har skjedd. Den gode Pauline Lindstad blir funnet brutalt myrdet i moltemyra, og etter dette er alt usikkert. Hele bygda kjenner sin eksistens truet, for hvem av dem kan stå bak ”styggskapen”? Romanen bærer ikke på løsningen, snarere blir bygdas krise en inngang til en skildring av stedets underfundige outsidere. I spissen for beretningen står tittelfiguren ”Mamsell Iversen”, en tidligere prostituert og syerske. Faktisk går drapet så inn på henne at hun etter en sannferdig drøm om drapet, tilstår og melder seg til politiet. Gjennom Mamsell Iversen får vi også vite mer om bokens fraværende karakter, den drepte Lindstad. For Mamsell som drev butikk på egen kropp, fikk tre småerotiske besøk av den myrdede. Selv om realismen slett ikke er denne bokens riktige stempel, skaper Løvåsen et interessant undermotiv i lesbisk liv på bygda, fordekt som ”arbeidsfelleskap”. Pauline Lindstad var nemlig samboende med en kvinne, Frida, som også portretteres i boken.
Oppsummert er dette et serieportrett av en rekke bygdeoriginaler med navn som ”Skam-Andreas”, ”Krøtter-Obet” og ”Stoll-presten”. Det er et samfunn på skakke hvor de marginale får komme til orde. Og selv om vi har å gjøre med en handlekraftig heltinne som er lett å like i sin burleske faenskap, så er romanens fremste styrke Løvåsens helt særegne grep om språket. Den unge forfatteren har tidligere erklært sin gjeld til Olav Duun, men i denne sammenheng er også arven fra den muntlige fortellertradisjonen helt sentral. Her er flust av dialektbruk, begjær, erotikk, burleske karakteristikker og helvetesfantasier. Med denne romanen viser Sigmund Løvåsen hvilket kreativt potensiale som ligger i å bruke språket som laboratorium. For det er ganske utidsmessig å skrive en bygderoman om et mord i moltemyra på begynnelsen av 1900-tallet, men resultatet er nyskapende og originalt.
SILJE STAVRUM NOREVIK

2 comments:

Liv said...

Hei
Denne fikk jeg lyst til å lese nå. Jeg likte egentlig veldig godt den forrige boka hans også.

Silje said...

Kjekt at anmeldelsen kan skape leselyst!
s