pas de polaroid

her skulle egentlig den fotografiske føljetongen "gode rom" fremvise skribentens eget rede, vårengjort og vakkert for anledning, med roser og rødvin på bordet, og svarte trær på blått vinduslerret i bakgrunn, lyset fra hospitalet, og grønnsåpe i nesa. men fotoapparatet fikk kjenne festens bismak lørdag, innsauset i gresk stifado og gjenglemt på et pyntet bord på øya, de seneste bildene ble bleklagte, og jeg tenker at dette apparatets kroatiske ungdom, ble dens beste tid. nå er det kaffe og arbeid, intervjuet skal flyte.

jeg lander

Jeg lander to ganger, det har blåst dobbelt orkan, og de har ingenting med de bensinstasjonsplukkede fiolene å gjøre. Utenfor ruta er alt svart, det rykker i flykroppen, kapteinens stemme er ingen godnattsang for piloter.
Sju år gikk den natta, i bytte mot to flasker vin, bygården som stilnet i jazzen fra vår røykfylte leilighet. Til frokost var gulvene kalde igjen, det stjålne krystallet vasket opp, mørket svant med lyset fra instituttet nedenfor. Igjen holdt jeg hodet varmt, goldt og nakent opp mot him-melen, mens nakne trær flimret for ørkenblikk. Jeg så ikke på klokka, men tømte kiwijuice mot tærne, og drømte om sandslottet på den maltesiske stranden, og hjørnerestauranten dempet mot midnatt.
På ettermiddagen gikk jeg ned igjen, rommene, møblene, en avskygning annerledes, hvordan skyggehuden falt på de tærede veggene, eller hvordan låten lød uten to par klokker på nattbordet. Siden kommer drømmene tettere, slynger seg lik hageløv, danner små formasjoner, kropper seg

I have a date

badehjarte, ven av meg
Originally uploaded by Vinteræble.

Rød koffert

Og igjen våkner du brått etter en krøkkete søvn, optikeren stirrer deg dypt inn i øyne, danser nesten rundt deg, og det er så rart at du må le, etterpå ser du yndlingsforfatteren din sitte i kjøpesenterets midte og klapre aggressivt på en datamaskin, det er en av disse kafebarene som kan angripes fra alle kanter, men jo, tenker du, det er noe fint ved at han sitter der i den absolutte offentlighet, og klaprer på en mail, tar du rulletrappene seks etasjer opp, kan du betrakte ham fra et olympisk perspektiv.
Og så er det svømmingen, og livet under vann, og det er slik du får tak på denne dagen, alle dager, selv nettene. Byen er så mikroskopisk at idet du ringer en venn, ser du ham femten meter foran deg, og så lunsjer dere på en stamcafe, og så går du innom jobben, sender en mail hit og dit, glir ytterligere inn i dagen, tar grep, tenker på den røde koffer-ten du snart skal kjøpe, for i morgen, før byen har våknet, skal du forlate, du skal gå i frossen natt, nedover den kjølige asfalten for å nå den aller første flybussen, for å dra til en by du vil bebo

Det regner på syttitredje dagen

Originally uploaded by carinaebe.

så vi poster et bilde fra bedre tider, fra en hammock i Dubrovnik, vin på enlitersflaske, kroppene gyngende i kvelden og gitarmannens falske sødme, hva snakka vi om? de grelle lysene fra turistrestaurantene, eller kjølige isbarer, gatene i en fremmed by, å, jeg vet, og jeg holder det som en hemmelighet, her nå, kebabsjappen er stengt, de økologiske brødene lukter ikke godt, det dufter våt denim, det oser ikke sommer