LUKTEN AV TE ER BEDRE ENN TE/ MINNET OM DEG ER BEDRE ENN DEG / OG MIN SØNDAGSTOMME LEILIGHET ER VAKRERE ENN ALT ANNET / SELV I SIN SKJØRHET / SELV I SITT SKITNE SENGETØY / SMULER & RESTER AV GIN /
VI SATT OPPE HELE NATTA / VISSTE DU DET? JEG LESER RUNE CHRISTIANSEN PÅ NYTT / ROMANEN TÅLER DET / JEG VIL BO I DITT SPRÅKREGISTER /
FOR EN UNDERLIG PARASITT DU ER / EN BRUNSTIG FLØRT / EN KALD ESTET

avsagde notater

( TING ( JEG) KUNNE FORTALT DEG, OG SOM BARE LÅ DER PÅ TUNGA (SOM EI KORSIKANSK DRUE) SOM EI PERLE, SOM kjølig amfetamin)
What is the meaning of life? That was all – a simple question; one tended to close in on one with years. The great revelation had never come. The great revelation perhaps did never come. Instead there were little daily miracles, illuminations, matches struck unexpectedly in the dark, her has one. This, that, and the other, herself and Charles Tansley and the breaking wave, Mrs Ramsley bringing them together. Mrs Ramsley making of the moment something permanent (..) this was of the nature of revelation. In the midst of chaos, there was shape.

-Dette er en av de fineste, klareste tekstpassasjene i To the lighthouse

Notat2 ( For Mona)
Jeg liker vekten på hverdagens små bestanddeler her; sauens hvithet, tannbørstens rødhet, observasjoner med rest i den russiske fine formalismen, hvorfor skulle ikke kunsten være sansingen av hverdagen. Det er her Woolf vinner mitt terreng. Totalt. I spennet mellom hvedagens sjokk og magi. Det er jo der vi befinner oss, usikkert dansende langs denne syltynne tråden. Stol og ekstase.

Notat3 Tyngden av snø
Rommet har platespiller, skråvendte vegger, et bord, en stol, søvn, jeg oversetter en linje fra fransk, jeg har søkt friheten ( fritt etter hukommelsen). En replikk kunne være: du bare driver gjennom døgnene. Jeg har lest tusen bøker og lærte meg å danse gjennom Friundervisningen. Du har svakhet og ekstase, og ei vinylplate fra 1962. Jeg tar vakter i en annens liv. Lærer meg å sove hennes søvn. Et annet sted sier Gro Dahle om boka si "som å være overlatt til hverandres brutalitet, på ferie, i ei hytte.
(Klatrer jeg helt opp, og ut takvinduet nå, vil du forveksle meg med ei spansk sirkusslange)

mitt øyes tjuveri

Jeg har vært i byen O med all dens hoste og korrumperte hjerteslag. På flyplassen tilbragte jeg omtrent en time, gumlet en pølse med tarmtråd-staffasje, mens jeg så på de dumme forretningsmennene med deres stygge maskiner, og den hissige utstrålingen av en tydelig overdimensjonert følelse av eksistensberettigelse.

Den største forbrytelsen som gled gjennom rommet var imidlertid forvekslingen mellom blikk og begjær. Først på flyturen tilbake lå det et lite håp for menneskeheten, en av disse dresskledde, anonyme, boret sitt forglemmelige ansikt ned i en utgave av Ulysses. ( Dette er ikke et optimalt sted å avslutte teksten, leseren kunne få følelsen av at skriveren virkelig bærer dette håpet, men skriveren avtrer i det byens hoste har forplantet seg i kroppen, snurper halsen sammen, får selv ordene til å skrike etter pust)

så enkelt og så vanskelig

Du tegner et bilde av Bergen,
regnet faller på fontentevis
Det finnes ingen skyskrapere
men det finnes portrom av ensomhet
og to små jenter som har øyne tunge av gråt
og du som skriver dette
fra en jernbanekafe midt i byen
her hvor byen forgreiner seg
skriver seg i et annet dikt
lager ørsmå forskyvninger i kroppen
en liten strofe jazz i kinnet
et anslag av andre gater og rom
der du satt så lykkelig ensom
og skrev brev hjem til dem du er redd for å miste
så enkelt og så vanskelig,
dynene henger til lufting
du har sluttet å tro på søvnen
at den kan vugge, helbrede
du har en bok og en stue som vender mot byen
du skriver oktober
og mener januar
du skriver ømhet
og minnes en sorg
så stille at den krøp på kanylevis
forplantet seg i hele kroppen
gled gjennom gaten og bibliotekene
våkner et sted i europa

Det var en fin kveld

( fotograf Maria)

(GOD MORGEN)

GOD MORGEN HUND
GOD MORGEN KATT
GOD MORGEN GAMLE KATT
HAR DU DRUKKET?
DRØMT? SUNGET
SANGER I NATT?
JEG ER SÅ HES
DU MÅ HA TATT FRA MEG STEMMEN

GOD MORGEN MUNN
GOD MORGEN PENN
GOD MORGEN GAMLE VENN
HAR JEG SKREVET?
SKRÅLT? FORTJENER JEG
SKJENN?
DU MÅ HA DRØMT
DET ER SÅNN DET HENGER SAMMEN

GOD MORGEN TRIKK
GOD MORGEN BY
GOD MORGEN GAMLE BY
ER DU VÅKEN?
ER DU OPPE?
SKAL VI BEGYNNE PÅ NY?

Nils-Øivind Haagensen, Hender og hukommelse

oktober-trinn

Ut i vår hage
Originally uploaded by Vinteræble.

Uskarp blomsterfest

Susende.

Det er regn, regn, og morgon av brie, og Susannah som syng it aint no use and sit and wonder why, babe, it dont matter anyhow, og det er mørke, foran og bak gardinene, det er denne dusjen, dette hvinende instrumentet, og et varmt regn, og ei dansk regnkåpe som mimer tapeten i ei gammel leilighet der vi bodde og leste, og aldri gikk ut, og det er dette å vente på bussen, midt i det asfaltvåte, stengte tannklinikker, og DA, eller kanskje senere, tenker du på Torild Wardenærs opplesning, på at hun virkelig gjør noe nytt, noe eget, og du tenker på han som sier at avantgarden er død, og du lurer på om han egentlig har peil? Og du tenker på føttene dine, mykt innlåst i noen utslitte støvletter, tankene går høyt og lavt, bort og tilbake, og du kommer på jobben, med ei god kaffi i handa, kjøpt på det beste stedet, og du skriver om Weill og Brecht, og du lurer på noe med Cohen, og du sender noen meldinger til Oslo, kan vi snakke sammen nå? Og så får du et helt manus susende mot minnet.

I was in Oslo

Hva er et godt rom?

I sin siste roman, "Gå" skriver Tomas Espedal om gode rom, og jeg tror ikke nødvendigvis han har så harde kvalifikasjoner, han nevner en seng, en pult, det er ikke staffasjen, kanskje mer den følelsen rommet skaper.

En serie gode rom er en forlatt barndomsheim, så innbodd og vakkert, så taust og talende. Langs furuveggene en samling fotografier i svart/hvitt. Et barndomsbilde av min morfar som ligner en engel og har håret mitt, eller mammas forundrede blikk, to år gammel, og plutselig forstyrret av regnet og fotografens linse. Eller meg selv fjorten år og vakker uten å vite det, eller tjueto og ulykkelig i regnet av London og oppspist kjærlighet. Bare ett av bildene er mine, noen trær i Glasgow, Kelvingrove Bridge, byen som bodde i meg, som bebor meg ennå.

Min leide stue er også god, den har bøker, gamle møbler, og grønne gardiner som vender mot skogene, og jeg har et bilde av den som jeg liker særlig godt, hvor byen speiler seg i stuen, og rommet speiler seg i byen, fotografiet fjerner grensene, mimer hvordan kroppen er i verden, verden i kroppen, hvordan skillelinjer slører og er kunstige.

En øvelse: hva gjør et godt rom?

Det er fredag i Bergen

Signaler fra Bergen

FOTO: Bergens Tidende / Rune Sævig

Opplest

Så skal man lese ( okej, "jeg"..), i det ene øyeblikket forsøker man kjoler, finner en rytme i teksten, et driv, blir optimistisk, sender tekstmeldinger til de du vil skal være i salen, og i det andre forfaller tekstene, smuldrer i lufta. Problemet med opplesning er selvsagt at det "jeget" man forsøker å kvitte seg med, blir så lenket til ditt eget ansikt, dine egne organer, alt dette som avisene lengter etter, at det er din egen dagbok du leser opp, at det er dette du staver deg gjennom, men jeg har et slags håp at det ligger en distanse i rytmen og slagene, en kraft som kan tynge ned det porøse, eller kanskje noen hørte Erling Aadlands ord: "Hvordan kan vi vite at "jeget i det ene diktet er det samme som i det neste"? Og er det uansett så farlig?

It´s the last day of Summer

jondal

Fredag 07.46 Nordnes

Mrs. Dalloway said.

Stella

Tilbake

jeg rekker ikke flyet, jeg har sittet utenfor Café Sør med B, og det tar til å regne, vi flytter oss inn, og hun likte det jeg sa om å ønske seg noe større enn hverdagen, noe jeg sa dagen før jeg reiste, vi hadde en fantastisk kveld rundt kjøkkenbordet, vi lo vår beste latter, og drakk en chilensk rødvin, nå eller da var det søndag, det var i går, og jeg gikk tur i maridalen, jeg så S klatre på ruinene, og jeg lekte med krøllene til St, det var en helt perfekt søndag, stå opp halv åtte, lytte etter barnelyder

Jeg venter på flyplassen, jeg får en ny billett, jeg finner Saramagos Beleiringen av Portugal på lufthavn-bokhandelen, en av avisene dikter "du krangler som dine foreldre", jeg lander lett i Bergen, det er noen som venter på meg, en som har bilen full av druer, ost, egg, pølser og ubesvarte brev.

Og på kontoret i dag da jeg våknet; Tomas Espedals gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. En gave.

Jeg har hengt klær på snora. Jeg har sovet blant syv bøker langs en linje ved sengekanten. Det er her jeg har mine beste stunder.

museum of broken relationships

det haglet paa Hvar i gaar, paa faa minutter forsvant den brennende solen, vi hadde ligget paa kaien og dyppet taerne i sjoen, snakka litt om diktene til RC, foer himmelen saa svartnet og serverte haglklumper store som snoeballer, det var et fascinerende syn, solstedet transformert, vi trakk sammen under presenninger og tok bilder av hverandre, de andre turistene som klumpet seg sammen utenfor kontoret til Jadrolinja, det smalt godt, noen ble truffet av det harde vaeromslaget, men etter ni dager tredve grader, var det nesten litt rensende.

SPLIT BY, og igjen blir vi kapret ved havnekanten, denne gangen har de ikke bilder, men postkort, hvor lite troverdig er ikke det, og det river litt i hjertet naar en gammel dame loeper etter oss "would you come with me if I give you a cheaper price", kvinnen vi foelger er universitetsbibliotekar og tar oss til en nedsarvet bygaard, kjoekkenet noksaa skittent, to enorme pudler sloss i gangen, de to overnattende fra doegnet foer er fortsatt paa rommet, jeg drikker et glass vann og venter, og er skeptisk til tusen, men hvilket rom! Vakre vinduer, en skrivepult. En seng som tar etter for vekten av kroppene. Best av alt, en bokhylle med tusen titler paa kroatisk, Faulkner, Hegel, Plath, og Rilke, som jeg skriver til Christopher. Her tenker vi oss at hennes avdoede forfattermann bevegde seg innover i spraaket.