Ønsker deg et godt 2015!

Da er det over tre måneder siden siste innlegg, og jeg regner nesten med at min beskjedne leserskare har gitt meg opp. Digital sjampanje til dere som fortsatt måtte være her.

Det er nyttårsaften, eller rettere, morgen, og jeg kjenner meg mildt oppstemt over at et nytt år er i emming, og alle mulighetene dette innebærer. Jeg liker følelsen av blanke ark, nye sjanser, nye forsøk som kanskje skal feile, men likevel, vi går på med friskt mot, gjør vi ikke?

Mine forsetter kan godt skrelles ned til disse to: SKRIVE og TRENE. Det siste fikk jeg relativt god sving på høsten 2014 med systematisk svømming, treningsstudiobesøk og en forsiktig andel spinning.  Kan fortsatt bli bedre, men jeg skal gi meg en klapp på skuldra for å ha trent langt oftere enn før, svømt 2000 meter jevnlig i nye Ado Arena og skaffet meg personlig PT, bare på liksom, i min gode venninne Mari-Louise. Det er så sant at man ikke angrer på en treningsøkt, og jeg må bli flinkere til å ikke avlyse når øyeblikk latskap overdøver denne vissheten. Så mer bevegelse i 2015.

I høst var jeg på et skrivekurs med Helene Uri i Budapest, og det var nyttig, inspirerende og lærerikt. Jeg fikk gode innspill på romanideen min, og mer lyst til å fortsette skrivingen. Likevel har det blitt lite skriving etter at hverdagen tok meg. Selvsagt finnes det gode grunner til dette, en av dem heter permisjon, småbarnsliv og dessuten endel frilansoppdrag som bokbader som slukte kveldstiden. Men: det finnes egentlig ingen unnskyldninger. Veien mot målet er jo egentlig enkel. Det er å sette av tid hver eneste dag, skrive så manuset sakte vokser, men bruke den timen, få en rutine, helt til det flyter av seg selv ( for en stund).