etter altona

du så ham i går, og du har sett ham før, og hele tiden har han satt seg litt fast, helt fra første gangen, en trapp, eller en scene, han tror han har sett deg ti ganger, men det er likevel første gangen dere prater, og etterpå husker du først stemmen, så de senete, fine hendene, og du kunne sende en melding, men det er for verdifullt til å tapes så lett, og du kan bare krysse fingrene for at han med det vakreste mellomnavnet i verden finnes et sted hvor du også er i kveld, akkurat som i går etter runder med champagne og den tunge vinen flytende ned i krop-pen, og en venn du ikke har sett på alt for lenge, og latteren som eskalerer fordi du blir fri og flytende, og så stenger stedet, men dere blir, for dere kjenner vinkelneren, og tilslutt samles alle og tømmer restene fra gode, lagrede flasker, og du snakker på engelsk, og prøver å finne tilbake i språket, som i 2004 eller 2003 dag du gikk gatene i argyle street, glasgow, og der bodde du på et lite, rent rom, og det tok tid før du kom inn i aksenten, i vennene, i teatret, sko-len elsket du, kveldene med rødvinskollokvie, biblioteket på elleve etasjer, og dette hører ing-enting til lenger, men finnes et sted i deg, og kanskje kan noen røre ved det, kanskje i kveld, kanskje etter b og tapas, og venneprat og vinen og konserten og denne ustadige lykken

solsnu

Han som har forlatt kottet sitt for åtte måneder på et annet kontinent. Han vet ikke at noen har lånt rommet hans for å kjenne hvordan drømmene forskyves, eller forstyr-res av de lydlige forskjellene fra utsiden av leiligheten.

Hun som er dratt nordover vet ikke at hennes tilnærmelser er perfeksjonerte, at hun har rørt ved noe i deg, at hennes empati er noe å strekke seg etter.

I morgen skal du ta linje to til B som du ikke har sett siden hotellfrokosten. Du skal ha med deg tulipaner og den papirpakkede gaven, det skal være rødvin i glassene, solen har snudd, kroppen har falt gjennom natten, og du vet at du trenger ham / ikke.

II

ryggen din når du arbeider i rommet / neve for neve bygget noen huset, forskalte veggene, tegnet opp rommene etter noter, la strie på veggene, fylte gulvene med furu, glemte tømmermannens kjærlighetsbrev, ordene ligner størknet sement, utydelig som et regnestykke der i kjøkkens midte / jeg ser håret hennes mildt flagrende, hvordan hun puster det bort i kjøkkenets brå hete mens det damper fra bakerovnen og muskelkraften presses utover bordet og det lukter jul eller juli, vi er utenfor årstider, kjevlen presser flat materien som er deig som skal formes, stivne, fortæres / eller det er paris og en forsinket bryllupsreise, vi er ikke en gang sikret gjennom det performative språket, ler du når du forteller dette, at du ikke kan huske ordet du utstøtte, at det er ugjendrivelig som når vi går i gatene, og de vakre arrondissementene ikke teller, og det lukter ikke urin her oppe på overflaten, er det sansingen, språket som bedrar deg, kan jeg la være å legge meg på minne: rusten fra vielsen / du har foie gras på leppene, en stille restaurant det er minutter og timer før dukene trekkes av bordene nå er bestikket kjølig og isende mot ganen, hva om jeg føder et barn som ikke ligner oss, jeg tørker bort de siste restene av gåsefett fra leppenes overflate, fjerner en erindring fra rommet, dette er også den første øvelse i utholdenhet, spenne kroppen fast til den harde sengegavlen /,alle sengene, rommene, det kalde metallet fra låsesmedens ferske arbeid, stirre inn i tapetmønster til det danner struktur i drømmene, kjenne metrovognene hamre under jorda, kroppens feiltakelse, du brer deg utover /

det kan sies så prosaisk / kjøpe huset på landet i gresset i byen ved sjøen utkanten av minnet / spenne muskeltrådene rundt stålbørsten, kjenne lukten av tjære, tyrirøtter brent i hulrom i jorden / fotografere arbeidet, dokumentere skapelsen, hvert møbel, hver ting som passerer dørkarmen / hver søndag vekke deg for å ta metroen, bussen eller bilen til loppemarkedet / de hjemløse synger i gatene / skolebarna har korpsuniformer på / vi svetter, eldes og slåss / vi leser bøker høyt for hverandre gror inn i hverandres familier/ huset er bedre enn oss, fast, stødig, uten ornamenter, truet av sollyset

(...)