tag:blogger.com,1999:blog-9153363.post115856727224279544..comments2023-10-29T04:38:52.216-07:00Comments on asfaltblome: Hva er et godt rom?Siljehttp://www.blogger.com/profile/13632395441458632005noreply@blogger.comBlogger13125tag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1159983281417156522006-10-04T10:34:00.000-07:002006-10-04T10:34:00.000-07:00(Jeg har jogga jevnlig i Central Park, mai, magnol...(Jeg har jogga <I>jevnlig</I> i Central Park, mai, magnoliablomster, vann, ikke oppskrytt!, og er jealoux på Håkonarius og sender vridde, merkelige bølger av bra følelser vestover!)Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1159561378173434472006-09-29T13:22:00.000-07:002006-09-29T13:22:00.000-07:00jeg tror på gode rom, rom jeg kan være i uten å te...jeg tror på gode rom, rom jeg kan være i uten å tenke at jeg vil forlate rommet, rom hvor timene forsvinner uten at jeg merker det, rom som jeg vet er det nærmeste jeg kommer et hjem, rom som holder meg når jeg er søvnløs, som slipper litt lyd inn, som har gulvsang og historie, varme om vintern, kulde om sommern og vegger store som lyslerret.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1158845428689296902006-09-21T06:30:00.000-07:002006-09-21T06:30:00.000-07:00Eg HAR jogga ein gong i Central Park, og eg tenkte...Eg HAR jogga ein gong i Central Park, og eg tenkte straks at dette er noko av det mest oppskrytte eg har vore med på. Og eg var glad eg hadde eit digert hol i joggebuksa.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1158812342185958552006-09-20T21:19:00.000-07:002006-09-20T21:19:00.000-07:00Jeg elsker rom med guloransje rullgardiner som det...Jeg elsker rom med guloransje rullgardiner som det siver svak, disig morgensollys gjennom, som skaper et rom uten tid for deg og dine drømmer.<BR/><BR/>Og rom med lytt, hvor man kan høre mormors og tantes pludring i etasjen under. Selv om du ikke hører hva de sier, lytter du til hvert eneste ord.<BR/><BR/>Så jeg liker nok rom hvor en deltagende verden titter inn, uten å se <I>deg</I>.<BR/><BR/>(Jeg har forøvrig gått i Central Park i dag. Vakker kveldssol i bygningene på Upper East Side, på den andre sida av The Reservoir. Vakkert stort rom.)Håkonhttps://www.blogger.com/profile/15088213071166927861noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1158778829595962182006-09-20T12:00:00.000-07:002006-09-20T12:00:00.000-07:00(Jeg ønsker meg å jogge i Central Park.)(<I>Jeg</I> ønsker meg å jogge i Central Park.)Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1158776095817962222006-09-20T11:14:00.000-07:002006-09-20T11:14:00.000-07:00Alle rom minner meg først og fremst om da jeg var ...Alle rom minner meg først og fremst om da jeg var fjorten år og veldig stygg, uten å vite det.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1158772097840598682006-09-20T10:08:00.000-07:002006-09-20T10:08:00.000-07:00For min del er jeg så beskjeden at jeg godt kan nø...For min del er jeg så beskjeden at jeg godt kan nøye meg med et rom der det ikke er noen håndverkere utafor som lager et helvete hele tida.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1158738382510381332006-09-20T00:46:00.000-07:002006-09-20T00:46:00.000-07:00jeg ønsker meg et rom som er akkurat som den Simon...jeg ønsker meg et rom som er akkurat som den Simon and Garfunkel-konserten i Central Park, NYC. eller: kanskje jeg bare ønsker meg Central Park. eller en jogger. eller noen. nå ble jeg usikker.The Boring Storehttps://www.blogger.com/profile/04334588484841637123noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1158666799614431392006-09-19T04:53:00.000-07:002006-09-19T04:53:00.000-07:00rommet jeg har nå, altså stuen vår, er det første ...rommet jeg har nå, altså stuen vår, er det første gode rommet jeg selv har bodd i. kanskje er det de skeive hvite veggene, vinduet som trekker ut mot stilasene i bakgården, kanskje det oransje teppet, muligens har min velvære å gjøre med det at alle platene og bøkene og bildene langs veggene er plassert der av min kjæreste og jeg, sammen.<BR/><BR/>dette har vi skapt?<BR/><BR/>det er uansett sikkert at jeg sjelden har følt slik for et rom, og at energien som befant seg her da jeg første gang kom på visning, lokket meg til å bli lettere euforisk, her er mulighetene, dette er et arbeidsrom, det skal uansett hvordan man velger å møblere, føle eller pusse opp her være vanskelig å gjøre dette til et mindre behagelig sted å være.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1158665052733863162006-09-19T04:24:00.000-07:002006-09-19T04:24:00.000-07:00Tja. Jeg tror ikke det finnes gode og dårlige rom....Tja. Jeg tror ikke det finnes gode og dårlige rom. Rommet blir først et rom idet noen går igjennom det. Idet noen oppholder seg i det. Idet noe minneverdig finner sted i det, idet noe kan huskes i rommet. <BR/><BR/>Rom er en funksjon av tid, også utenfor fysikken. Rom er det som hender i rom. Fire dimensjoner, ikke tre. Gode rom er rom som har vært gode mot deg, eller er gode mot deg. <BR/><BR/>Noen ting kan hjelpe: lys, takhøyde, farger, møbler, design, kunst, fotografier, planter, dyr. Noen ting hjelper ikke: muggsopp, storblomstrete tapet, allergier, rosa, forstyrrende mennesker, for høy musikk, feil temperatur, feil lys m.m.<BR/><BR/>Men alt det er bare ting som bidrar. Rom er minner og væren, ikke rom. Fine ting og kjipe ting og den veggen man nok egentlig burde ta og male en helg snart. <BR/><BR/>Jeg bodde i 9 måneder av mitt liv alene i en bitteliten leilighet som objektivt sett var ganske dårlig (ingen dusj, felles, iskaldt bad, gateplan, vegg-til-veggteppe), men som jeg tenker tilbake på som et trygt og godt rom der historien sto stille en stund. Om natten fikk vinden gatelampene utenfor til å svaie, så hele rommet vippet rolig frem og tilbake som et skip ved anker. Det var som å permanent sove i en togvogn. Det er et rom jeg ikke hadde vært foruten men som jeg ikke ville bo i så mye lengre enn jeg gjorde. Godt rom? Ja.mrtnhttps://www.blogger.com/profile/12517667489664163136noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1158613438917974422006-09-18T14:03:00.000-07:002006-09-18T14:03:00.000-07:00Og du er ingen andre steder enn akkurat her, i rom...Og du er ingen andre steder enn akkurat her, i rommet, du kjenner veggene, du tar på dem, de er ru og malte og grå og dine, og fine, og hvordan kan du se det?, jo, ved lyset, lyset som faller inn i rommet ditt, eller nå: lyset som faller ut av det og der du er den som får lyset til å bevege seg, flytte seg, når du flytter deg. Men du kjenner det også, med kroppen, du er <I>i</I> rommet, og hvordan skjer det, at du merker, med det som er deg, at det finnes luft der inne? Det må være lyden, klangen, det noe som treffer lufta sånn at du hører det, og sånn blir rommet høyere, rarere og liksom gulere. Rundt deg og over deg, nå, her.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1158602165148872832006-09-18T10:56:00.000-07:002006-09-18T10:56:00.000-07:00jeg tror også på de lange, trange rommene. smale r...jeg tror også på de lange, trange rommene. smale rom med kanskje bare et vindu i ene enden: fullstendig oversikt, ryggen dekket - ro. og fokus , som du sier. en stol, et bord og meg. nakent, tomt for alt annet en tanker. ting får meg ofte til å føle meg bundet, tynget av alt de inneholder av fortid: en bok jeg leste for en måned siden, et annet liv: de drar meg tilbake, en følelse av trykkende gjentagelse. stagnasjon kanskje.<BR/><BR/>dette er mitt arbeidsrom, hvor jeg tenker. <BR/><BR/>en stue, f eks, kan for meg være full av ting, koselig, og gi ro på en helt annen måte. atmosfære. <BR/><BR/>jeg drømmer også om enorme, åpne rom med masser av lys. noe med åpenhet og luft.<BR/><BR/>og har en gode minner, kan de overdøve selv de verste rom. besteforeldre, barndom, rare lukter, følelsen av brunt vegg til vegg teppe, nydusjet og barbent. det stikkete tauet strukket i sikk sakk fra trapp til tak, som rekkverk: ubehagelig, men likevel en uendelig fascinasjon. et hus hvor man kan løpe i ring, rundt og rund, gjennom alle rom.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9153363.post-1158570922785298732006-09-18T02:15:00.000-07:002006-09-18T02:15:00.000-07:00De beste rommene min er trange. Når jeg var liten ...De beste rommene min er trange. Når jeg var liten lagde jeg teppehytter på rommet mitt, sånne som jeg måtte sitte krokrygget inne i. Der satt jeg å gjorde lekser eller skrev fortellinger, og ingen fikk lov å komme inn til meg. Nå sitter jeg på badet, der det aldri er dagslys og varmt på gulvet, eller jeg sitter under stuebordet når jeg er alene hjemme om kveldene.<BR/> <BR/>Det gode med de trange rommene er at de gjør meg uforstyrrelig. Rom uten vinduer, med vegger tett ved, de gir fokus, de gjør at jeg kan være sikker på min egen ensomhet. Ingen distraksjoner utenfor vinduet, ingen lyder som krever oppmerksomheten min, det finns ikke plass til uferdig vask eller preserende rot, ingen som kan se meg, ingen som vet hvor jeg er og det eneste som eksisterer er min egen kropp, mine egne tanker og den boka jeg har i fanget.<BR/><BR/>Men det er ikke rom å bli værende i. De trange rommene er tilfluktsrom, rom å forsvinne i, og etterpå er det dobbelt deilig å få bevege seg igjen.<BR/>Da er jeg klar for verden.Anonymousnoreply@blogger.com