Det fine med byferie

- Man kan utforske nye steder - som Gamlehaugen. Angrer bittert for at jeg etter 33 år i byen ikke har benyttet meg av denne kongelige parken med badeplass. Store gressplener slik at man kan ligge skjermet fra andre - personlig ikke så glad i å ligge tett-i-tett på en strand, og en fin badevik hvor to år gamle kropper kan stabbe ut i vannet og høste fruktene av vintermåneder med babysvømming.

- Man kan utforske gamle steder som Arbortetet på Milde. Det anbefales å ta med seg et sett besteforeldre som disker opp med påsmurte horn og som tar seg av de yngste en hel del, så det virkelig føles som ferie.

- Dessuten kan man invitere seg selv på reker ( og hvitvin) i barndomsheimen, ta snøggbåten over til glede for transportbesatte toåring, og nyte synet av utsikten inn mot Byfjorden fra en stor terrasse på Askøy.

- I tillegg kan man love seg selv å svømme to ganger i uken i Sentralbadet som synger på siste verset, men som alltid vil ha en plass i mitt hjerte på grunn av sin autensitet, sin variasjon i kropper, sin syttitalls- oransjeestetikk og slitne utseende. ADO Arena blir sikkert fint, men det er noe med det ekte gamle, det som er fullt av liv fordi tiden har tæret på det.

Siden sist

Her blir det bysommer. Da er det fint med en avstikker til familiens hytte ved Sognefjorden. Den er ikke stor, har verken innlagt vann eller elektrisitet, men den har en utsikt som ikke kan måles i kroner og øre. Min favorittsyssel er å våkne litt tidlig og drikke den enkleste kaffe traktet av pappa, og sette meg i nattkjolen på verandaen og se innover fjorden. Utsikten, lyset, fjellene og skyene - det er aldri helt likt, og det er yoga for sjelen. Da jeg var yngre hadde jeg ikke den store gleden av å være på hytten, og husker min far sa at tegnet på at man var blitt voksen, var at man satt pris på denne utsikten. Så hvis det er lakmustesten, da er jeg voksen, pappa.